Elines Verden

Den trettende fortellingen

2010-10-11T10:39:00.000-07:00

Fra det litterære hjørnet.

Jeg har nettopp lest ferdig boka "Den trettende fortellingen". En bok spekket av litterære kvaliteter der forfatteren, gjennom sin debutroman, viser at hun har en kjærlighet for litteraturen og historien til det skrevne ord. Ved å henvise til godt kjente klassikere og ved å beskrive gleden og rusen som det å lese gir enkelte mennesker, klarer hun å trollbinde nettopp leseren, hvis sannsynligheten er stor, også har en forkjærlighet for litteraturen og opplevelsene som gis gjennom tekst.

Boka i seg selv er bygd opp ved at en høyt elsket forfatterinne ønsker å få skrevet sin biografi- hun ønsker endelig å fortelle sannheten om sitt liv. Hun er en mester i fortelle historier som går rett til hjertet på leserne sine. Likevel er det historien om sitt eget liv leserne aldri har fått, og som journalister aldri har klart å få ut av henne under intervjuer.

Historien som foregår i nåtiden er enkel, to kvinner sitter sammen der den ene forteller og den andre noterer. Likevel blir de to synsvinklene langsomt knyttet sammen ettersom vi får vite mer om livet til forfatterinnen. Spenning, nysgjerrighet, kjærlighet, intriger og hemmeligheter er stikkord som med rette kan trekkes til denne romanen.

Å være tvilling er et at bokens dyptliggende temaer, noe som gjorde stort inntrykk på meg som leser. Grunnen til det er kanskje ikke så vanskelig å forstå, men jeg tror likevel at mennesker som ikke er tvilling kan finne det interessant å lese denne boka. Dette er en bok jeg virkelig vil anbefale!

Ìn Oslo

2010-08-29T10:42:00.000-07:00

For litt siden ble jeg stilt et spørsmål om hva det var med Oslo som jeg synes var tiltrekkende. Det er et godt spørsmål og jeg synes det var interessant å reflektere rundt dette enda en gang. Jeg har nevnt det før på bloggen.

For 6 år siden flyttet jeg inn i et kollektiv i Oslo, og med en gang jeg satte bagen min ned på rommet som jeg hadde fått, tenkte jeg; Endelig! Jeg gledet meg sånn til å være student i storbyen, og hvertfall siden jeg hadde besøkt storesøsteren min da hun studerte i byen, noe som måtte være rundt 10 år siden på den tiden. Jeg hadde allerede da kjent tiltrekningskraften byen hadde på meg, og synes det var uhyre spennende at det nå var jeg som skulle oppleve studentlivets gleder.

Etter som årene har gått har jeg fått et kjennskap til, og et forhold til flere deler av byen. Gjennom forskjellige praksisperioder på forskjellige skoler, har jeg vært nødt til å finne fram på steder jeg nødvendigvis ikke hadde besøkt om jeg ikke var nødt. Det har fått meg til å bli kjent med hvordan byen vår er satt sammen og gitt meg større oversikt over de forskjellige sidene.

Etter å ha bodd på 4 forskjellige steder i løpet av årene jeg har hatt Oslo som min "hjemby", har jeg oppdaget og blitt glad i flere forskjellige steder.

Noen av favorittstedene jeg liker å besøke er Vestkanttorget på Frogner, Birkelunden og Grünerløkka genrelt, St.Hans haugen, Torshovdalen, Torshov, Majorstua, Holbergs plass, Karl Johan, Nationalteateret.

Men det viktigste av alt er hva slags følelse Oslo gir en som hvertfall ikke jeg finner andre steder. Det er mulighetenes, kulturens, opplevelsenes, bekjentskapenes by. Da tenker jeg på alle tilbudene som finnes her, de ulike butikkene og restaurantene som finnes her, alle kunstutstillinger, konserter og museumer som finnes, bare man gjør en liten innsats for å få det med seg! Jeg rett og slett elsker Oslo. Noe som ble understreket i fjor da jeg besøkte en av de andre av de høyt elskede byene i landet vårt, etter å nesten å ha opplevd en klaustrofobisk følelse av å ha kjørt en lang strekning uten å ha sett noen hus, og finner byen du er på vei til etter en del timer i bil. Da var det godt å komme tilbake til Oslo hvor det konstant er mennesker rundt deg og du aldri er alene, om heller anonym. Det er forresten også noe jeg liker ved storbyen. Du trenger ikke støte på folk som vet alt om deg hele tiden. Det holder med dem du uansett har nær deg, i det ligger det bare en total avslappende følelse.

I helga var jeg på en kunstutstilling som ble holdt i sentrum. Der var det rundt 6 fotografer som til sammen hadde en Visning av bildene sine. De hadde laget utstillingen som en slags visning av en leilighet. Hver kunstner hadde sin leilighet hvor kunsten var utstilt, og for publikum var det bare å gå rundt og trekke til seg inntrykkene. Det var en herlig blanding mennesker som var der, alle passet inn på hver sin måte, noe jeg synes er utrolig fascinerende i kunstnermiljøet. Dette finner man bare i en storby! Og jeg elsket det.

Har du en by du liker best av alle?

Det er deijlig å være norsk.. i Danmark

2010-08-10T10:18:00.000-07:00

Danmark, nærmere bestemt hovedstaden til dette landet-København-, har vært uutforsket land for mitt tilfelle, inntil nylig. I fire dager har jeg fått oppleve stemningen, lufta, menneskene, været, den miljøvennlige profilen- og i dette henseende; alle syklistene! Danmark er virkelig kommet langt med tanke på miljøprofilen de har lagt seg på. Sykkelfelt i hele sentrum, rikshawer, plastbegerpant i Tivoli. Det er imponerende at danskene virkelig har klart å gjøre noe med idèene som vi nordmenn drømmer om.

I løpet av oppholdet opplevde vi Christiania. Denne forunderlige "staten" i hjertet av København, som vi forlot etter å ha fått merker av den. Det var virkelig forunderlig å gå rundt i gatene der det var forbudt å ta bilder. Bildene jeg måtte ønske å ta, lagret jeg på netthinnen i stedet, i sammenheng med luktene, lydene og assosiasjonene disse bildene gav meg. Å gå gjennom gatene i Christiania, minnet meg litt om områdene rundt Blå i Oslo. Menneskene er kunstneriske, de går i flagrende klær, det virker som de fleste har et åpent sinn, og lever slik med seg selv slik det er ment at de skal leve. Menneskene som bor her har samme livsfilosofi, en samme måte å tenke på. Syklene var regjerende også her. Det var egne cafèer, en butikk som førte "alt", alt fra toaletter, til mustein, leker og matjord. Christiania har vært truet med å bli ryddet på grunn av åpenlyst dopsalg. På grunn av det henger det bannere rundt der det står Save Christiania sammen med flagget som dette samfunnet bruker. Om du vil kan du også gi penger til formålet om å spare Christiania. Du kan lese mer om Christiania her.

En annen opplevelse fra København jeg kommer til å huske lenge, er ettermiddagen og kvelden vi hadde i Tivoli. Det er virkelig en eventyrverden som åpenbarer seg på andre siden av de store inngangspartiene. Mennesker overalt, korps med uniformer som skal forestille tinnsoldater. (Du husker vel eventyret om den enbeinte tinnsoldaten?) Fontener, dammer, restauranter, lykter, forskjellige scener som stråler ut løfter om konsertopplevelser som har vært og som kommer. Lengst inne i Tivoli finner du de ulike karusellene som er noe for enhver smak. Du kan oppleve HC. Andersens magiske verden gjennom en tur med Den flyvende kofferten. Ta en liten, middels og stor berg og dalbane, kjøre karuseller som går på hodet, sitte i en propellstyrt båt, se på fiskene som lever i dammen der sjørøverskipet er, osv, osv. Ellers er det et titalls boder med alsksens godheter, som popcorn, sukkerspinn, kjærlighet på pinne, is, masse is!, pølser, hamburgere og alt mulig som du kan tenke deg. Dette er et paradis for små barn, men jeg må innrømme at jeg selv også ble en smule trollbundet av alt det vakre som fantes inne i Tivoli. Det er som eventyrfortellingene jeg leste som barn kommer tilbake til meg og fyller meg med en forventning og en fantasi som barna er så heldige å ha hos seg daglig.

Kvelden i Tivoli ble avsluttet med en konsertopplevelse foran den største scenen. Et storband var plassert på scenen med en mann og en kvinne foran, som sang gode, gamle låter til de dansende menneskene foran scenen. Stemningen var så god! Det er i slike øyeblikk man kjenner hvor heldig man er som er i live. Før vi forlot Tivoli var vi vitne til et fyrverkeri som åpenbarte seg over hodene våre der vi stod på broa som gikk over den lille dammen. Det var en perfekt avslutning på en perfekt kveld.

Ferien i København er dager jeg vil huske tilbake på med masse godhet, og tenke på når hverdagen starter igjen med alle sine plikter.

Har du hatt en fin ferie?

Tilbake til naturen

2010-05-24T11:46:00.000-07:00

Fra i går til i dag har Mannen min og jeg overnattet i marka i telt. Det er noe vi har hatt lyst til lenge, og nå var muligheten endelig her og vi grep den. Jeg tenkte før vi dro at dette var nytenkende og spesielt, noe som ikke så mange gjør. Overraskelsen var derfor stor da vi møtte opp på busstoppet og så 5 andre i samme ærend med telt, soveposer og sekker stående ved føttene deres. Jeg tenkte at kult, gøy at andre også gjør dette. Vi trenger jo ikke legge oss i nærheten av dem! Villmarkens barn hadde våknet i oss og vi ønsket å ligge langt fra andre folk slik at vi virkelig kunne føle på det å dra tilbake til naturen.

Da vi kom fram til destinasjonen vi hadde valgt som utgangspunkt, begynte vi å gå. Fuglene kvitret, bekkene sildret, og vi kunne nesten høre gresset og bladene gro. Det var magisk. Det er så herlig å kjenne naturen så nært innpå seg og kjenne at dette er noe jeg har savnet. Etter en så kald og hard vinter er det nesten helt utrolig at solen har varmet opp jorda slik at trærne, dyr og blomster kommer tilbake til oss. Da er det bare å trekke det langt inn i kroppen og la det bli en del av seg.

Etterhvert som vi kom nærmere det lille vannet vi ønsket å lage leir ved, så vi at det var flere enn folka ved busstoppet som hadde slått opp telt og dratt fram fiskestengene. Det lå faktisk telt som perler som en snor bortover hele den ene siden av vannet! Det var så rart å innse at den nyskapende, revolusjonerende idéen min ikke var så spesiell likevel, det er faktisk nesten halve Oslo som kom på det før meg. Jeg følte meg nesten litt snytt. Likevel synes jeg det er stas at det finnes så mange friluftsinteressert mennesker i storbyen vår, spesielt siden vi er så heldige å ha tilgang på både marka og sjøen i nær omkrets. Det er det ikke alle storbyer som har!

Etter å ha gått bortover et godt stykke fant vi et lite område nedenfor en skrent hvor vi slo opp teltet vårt og gjorde alt klart til natten. Vi hadde med oss kakao og marshmallows som vi koste oss med vannkanten som hadde så vidt krusninger på overflaten. Fytti så nydelig.

Det er rart med det, til tross for at det var mange mennesker i nærheten av oss, våknet jeg til da jeg hørte høye fottrinn i nærheten av teltet, jeg ble skikkelig nervøs - kan "Blair Witch project" ha gjort inntrykk på meg likevel? Mannen min tror det var en elg, jeg er neimen ikke sikker..

Likevel, denne turen var så sykt digg, og jeg gleder meg til neste gang vi skal ut i villmarken!

Saying something stupid

2010-04-25T02:55:00.000-07:00

Jeg har prøvd å benekte det i flere år, men jeg er bare nødt til å innse at en av egenskapene jeg er i besittelse av- og som jeg ikke er så veldig fan av- mest sannsynlig er kommet for å bli. Jeg har fått bevist ved flere anledninger de siste ukene at, ja, jeg er noe distre..

Har man godtatt en side ved seg selv er det ikke noe som står i veien for at man kan dele historier med folket, da legger jeg lista for hva som er greit å spøke med, så her kommer noen godbiter fra de siste ukene.

I klasserommet mitt har jeg en hjemmelaget kalender over vårhalvåret med elevenes bursdager, aktiviteter vi skal være med på, når det er vinterferie, påskeferie etc. Parallellklassen har også en slik kalender der læreren har krysset av i rutene etterhvert som tiden har gått. Dette fikk jeg for meg at jeg også ville gjøre, (tanken har vært der flere ganger, men noe jeg selvfølgelig har glemt). Det var en siste time mandag, når elevene jobbet med a-plan at jeg endelig skulle gjøre det jeg hadde hatt i tankene lenge. Jeg setter i gang med grønn tusj og skal krysse av ca 90 ruter. Men tror du ikke at jeg da får mange henvendelser fra disse små: Eline, hvorfor gjør du det der? Eline, er dette riktig å gjøre her? Jeg krysser av samtidig som jeg prøver å gi svar og få dem til å lukke brødboksen, men før jeg vet ordet av det har jeg krysset av til 30. April. Dagens dato var 20. April. Resultatet ble at jeg la kalenderen i skapet. Noen dager senere skulle det være skoleovertakelse og foreldrene til elevene skulle holde fortet i to dager, (et enestående initiativ fra FAU) mens vi dro på seminar. Greit at jeg er fortrolig med denne uvinnelige egenskapen, men kan jo ikke innrømme dette overfor noen du skal vise en profesjonell side til..

Generelt glemmer jeg mye i løpet av en arbeidsdag. Elevene stiller spørsmål og ytrer ønsker som jeg har store intensjoner om å innfri etter at jeg har sagt at jeg skal gjøre noe. Som regel har jeg glemt det rett etter at jeg har snudd meg. Problemet er at det er så sinnsykt mye å holde styr på i en undervisningstime. Er en elev syk, må jeg organisere en del for at han/henne skal få ringe hjem, mens de 18 andre har noe fornuftig å gjøre. I tillegg skal de jo lære noe og være stille når jeg går igjennom noe nytt. Dette er noe som skjer i blant og ikke beskrivende for hver time, men det er med på å beskrive når distrègenet slår til.

En elev klaget på at han hadde vondt i magen, jeg ba ham drikke litt vann, spise litt og få litt luft, (egentlig utsetter jeg bare problemet, men i enkelte tilfeller skal det ikke mer til). Da jeg forstod at det ikke ble bedre sa jeg at jeg skulle få morsmålslæreren til å ringe hjem i storefri om jeg så henne. Det gjorde jeg ikke, og som de skarpeste av dere forstår glemte jeg det jo. Da jeg kom ned til timen etter storefri ser jeg han sitte på en benk med store øyne, og jeg skjønte at jeg hadde gjort det igjen.

En ting er å glemme noe jeg har sagt jeg vil gjøre. En annen ting er å glemme hvor jeg har fått historier fra. På to dager presterte jeg å fortelle noe til mine kolleger som jeg egentlig ikke vet hvor jeg har fra.. La oss ta et eksempel; Vi kjører til jernbanetorget fra jobben sammen med sjefen, og ser plutselig en annen kollega stå ved et busstopp et stykke fra skolen. Sjefen lurte på hvorfor står hun her? Med pålydende svar fra meg: Det er fordi hun heller går dit når hun har god tid til bussen, og godkjennende nikk fra de andre. Plutselig sier jeg; Forresten hun har vel aldri sagt det selv, men noe jeg har trodd. Og det som møter meg er et latterbrøl fra hele bilen.

Neste dag diskuterte noen kolleger en sak, der jeg kom med et innspill. Plutselig kommer jeg på at jeg vet jo egentlig ikke dette sikkert, kan jeg ha lest det i en roman? Med påfølgende latterbrøl igjen. Herlighet, kommer folk til å slutte å ta meg seriøst??

Jeg kunne fortalt mange flere historier, som da jeg sjekket på kartet på gulesider for å finne fram til et sted, og klarer å gå STIKK motsatt vei. Flaks jeg har noen å ringe til som kan klare å veilede meg fram til riktig sted..

Jeg må si at jeg synes det er litt slitsomt å være litt distrè, men jeg kan heldigvis for det meste le av det som skjer og med det ufarliggjøre situasjonene.

Har du en egenskap du ikke liker?

Den beste dagen i uka.

2010-04-18T11:38:00.000-07:00

Det er rart med det, men etterhvert som jeg har blitt eldre så har også jeg havnet i den mer voksne organiseringen av livet. Jeg tenker ikke bare på det å ha fast jobb, stå opp tidlig hver hver ukedag, lage middag klokken 5, og legge seg etter nyhetene om kvelden, men rett og slett hvilken dag i uken som har blitt soleklar favoritt. Da jeg var yngre likte jeg fredag og lørdag best, det var så deilig å ha fri fra skolen, og vite at du hadde to hele dager til din disposisjon som du kunne bruke til det du ville. Nå er det blitt søndag som er min favoritt. Lørdag kommer på en god nummer to, mens fredag er kvelden jeg gjerne ligger rett ut på sofaen og koser meg og slapper av.

Jeg vil fortelle hvordan en typisk helg for meg ser ut og argumentere for hvorfor søndagen er dagen som kommer best ut av det for min del.

Fredag ettermiddag, jeg kommer mest sannsynlig noe tidligere fra jobb før jeg pleier alt ettersom hvor rask jeg er til å rette elevenes lekser. Jeg kommer hjem og starter mest sannsynlig med å rydde og støvsuge leiligheten. Jeg må si jeg er fan av nyvasket helgeleilighet. Videre spiser jeg og Andreo som regel middag før det bærer videre til et eller annet.

Lørdag er gjerne bydag med cafebesøk og samvær med twinsis og mannen, jeg elsker å gå rundt i byen og bare kjenne på pulsen. På kvelden er det enten bare slækking eller vi gjør noe sammen eller hver for oss. (På mine eldre dager må jeg innrømme at jeg ikke er så fæn av å være for lenge oppe på hverken fredager eller lørdager av den grunn av at jeg har blitt så glad i å sove og være utvilt, hvertfall på yndlingssdagen, en av bivirkningene av å begynne å jobbe).

Grunnen til at søndagen er blitt favoritt er på det enkle grunnlag at hele samfunnet går roligere denne dagen. Det er ingen grunn til å stresse, ingenting å rekke, jeg kan sove lenge, spise en god frokost, gå en tur, treffe noen venner, gå på cafe, på bruktmarked, roe ned og lade opp til en ny uke.
Søndag er rett og slett fantastisk! Hva slags dag i uken er din favoritt?

Oslo- min Oslo

2010-04-10T11:55:00.000-07:00

Det er akkurat som om noen har skrudd på en bryter, så er våren tilbake i byen, og ikke minst menneskene. Hvor har de vært hele den kalde vinteren? Solen titter fram og sender sine svakt varmende stråler ned på oss alle og gir oss følelsen av at vi er ikke glemt, solen har husket oss også dette året og vil komme til å gi oss en varm og god sommer på sikt.

Parkene er bare med brunt, nedtråkket gress som nordmenn med glede setter seg ned på for å nyte dagen. Pappbegerene med kaffe er trofast med og setter den ekstra spissen på det man lett kan kalle livsglede.

I dag tok jeg turen til den nye amerikanske dineren på grünerløkka som nylig er åpnet. Etter å ha stått i kø i litt over en halv time ble det endelig vår tur og amerikanske pannekaker med lønnesirup ble bestilt, noe som smakte helt fantastisk og som gav gode minner fra turen vår til New York i fjor sommer. New York, byen jeg får et sug i magen av å bare tenke på. Byen jeg bare må tilbake til en gang.

Aker brygge viste seg også fra sin beste side i dag med folkemassen i bevegelse på plassen og menneskene som koste seg i solveggen med et glass vin og sjømat på tallerkenen. Det er på slike dager jeg nyter å være til, og når man i tillegg kan tilbringe den sammen med gode mennesker i ens egen familie er alt bare salig lykke.

Amar shonar Bangladesh - Mitt vakre Bangladesh

2010-04-06T06:17:00.000-07:00

Denne påsken har vært en del annerledes enn tidligere påskeferier. Denne gangen stod en reise til eksostiske Bangladesh på programmet, landet der min mann har bodd i 7,5 år av sin barndom. En del av ham som jeg til nå ikke har hatt så mange forutsetninger for å forstå, annet enn å prøve å leve meg inn i det han forteller og kunne prøve å se ham som den han var som barn ut fra historiene han har fortalt. Men å se stedene, husene og menneskene han var sammen med bidrar til en annen måte å forstå han på.

Når man skal reise til et nytt og spennende land vet man aldri helt hva som venter en. Hva vil jeg komme til se? Hva slags inntrykk vil jeg få? Vil jeg være forandret når jeg kommer hjem?

Når jeg tenker tilbake på steder jeg har vært og som jeg er veldig glad i, så husker jeg som regel hvordan luften kjentes mot nesa og kroppen, hva slags lukter naturen gir meg og hva slags tid det er på døgnet. Slik var det også i Bangladesh, og etter utflukten til Brahmanbazar sitter jeg igjen med stemningen det var når vi gikk rundt på området med små hus som stod i en ring, langt fra byene, med lyder som bare naturens dyr, fugler og innsekter kan gi, og lukten som minner om en sen augustkveld i Norge. Det var magisk. Jeg kunne se for meg hvordan han og brødrene hans løp rundt og lekte rundt på plassen og flere av historiene han har fortalt meg skjedde jo nettopp i Brahmanbazar. Slik sett ble alt mer levende for meg. Vakten som stod ved porten da vi kom var til og med den samme som da de bodde der.

Et annet aspekt jeg kommer til å huske fra Bangladesh er trafikken. Det er noe jeg aldri har sett maken til og sikkert ikke kommer til å se maken til heller. Her var mottoet "Tut og kjør" noe jeg fikk inntrykk av at var en trafikkregel, og biler, syklister, babytaxier og fotgjengere forentes i en salig harmoni når vi kom kjørende ut fra flyplassen. Blir du stående i kø, kan du fort bli oppsøkt av en selger som vil selge deg noe gjennom vinduet eller tiggere som trenger noe de ønsker å få fra deg. Men det mest sentrale er tutingen, den er like viktig i dette landet som blinklys er for oss i Norge. Den markerer at her kommer jeg og du skal være forberedt når jeg kommer! En av bengalene vi besøkte kjørte rundt på motorsykkel, hadde ikke lappen, men han fortalte at han hadde hjelm og med det viste han politiet at han var seriøs;)

Bilene er de som regjerer på veien, så kommer babytaxiene og til slutt rikshawene. En rikshaw er en type "trehjulsykkel" som bak på sykkelen har en liten vogn som passasjerer kan sitte på. Bengalene sykler rundt dem som måtte trenge skyss for en viss sum taka. En helt spesiell opplevelse å sitte bakpå noen som sykler deg fra et sted til et annet i slik en varme, og med såpass mye last på, vi satt som regel to og to. Likevel så jeg andre der det var opp til fem som satt på. Stor respekt av en slik innsats hver dag, alle gutta som syklet rikshawer var i god form, men er du fattig og ikke får i deg nok mat hver dag, er det nok en stor belastning for kroppen..

Gjestfrihet og gavmildhet er ord som jeg mener kan beskrive mange bengaler. Vi var på en del besøk i løpet av uka og alle ønsket å invitere oss på lunsj eller middag. Noe jeg synes var veldig annerledes og spesielt var at når vi var på middagsbesøk så hadde dem vi besøkte kun dekket på til oss, det var kun vi som skulle spise. De skulle spise senere og brukte tiden på å servere oss. Det var visst vanlig, men det klarte jeg ikke helt å venne meg til. I tillegg fikk jeg, som nygift inn i familien, flere gaver. Det var veldig koselig, men føltes også litt rart å komme for å spise og få gaver uten at jeg kjente dem fra før. Men det er der jeg føler gavmildheten virkelig får vist seg fra sin beste side. Det er noe vi kan lære av.

Turen til Bangladesh er en tur jeg aldri vil glemme, en minnerik og viktig tur som gjør at jeg føler meg enda nærmere min mann og svigerfamilie enn jeg gjorde før.

People get ready

2010-01-30T00:55:00.000-08:00

People get ready
There's a train a-coming
You don't need no baggage
You just get on board
All you need is faith
To hear diesels humming
You don't need no ticket
You just thank the Lord
Yeah yeah yeah

People get ready
For the train to Jordan
Picking up passengers
From coast to coast
Faith is the key
Open the doors and board them
There's room for all
Among the loved and lost

Now there ain't no room
For the hopeless sinner
Who hard on mankind
Just to save his own
Have pity on those
Whose chances are thinner
Cause there's no hiding place
From the Kingdom's Throne

Ohh people get ready
There's a train a-coming
You don't need no baggage
You just get on board
All you need is faith
To hear diesels a- humming
You don't need no ticket
You just thank the Lord
Yeah yeah yeah

I'm getting ready
I - I'm ready yeah yeah yeah
Oh I'm getting ready oh - oh
I'm ready yeah

I det siste har jeg jeg tenkt en del på livet og hvor skjørt det egentlig er. Det er et tema som du hver dag kan få et innblikk i om du skrur på nyhetene, Grey`s anatomy, eller leser en roman.

En tidlig høstdag for noen år siden hørte jeg sangen ovenfor bli sunget av et gospelkor i en park her i Oslo. Gutten som sang soloen sa noen ord i forkant om å være klar til å gå om bord i toget når det kom. Være beredt den dagen du ikke skal være på jorden lenger, gå om bord and thank the lord! Det kan tolkes i to dimensjoner som kan henge sammen. Den første, at du skal være klar i den betydning at du har funnet rotfeste i livet i en overbevisning om hvorfor du er her, og den andre betydningen, at du skal være klar når du drar. Sørg for å ha gjort det du ønsker i livet før toget går. Gutten som sang soloen døde for noen dager siden i en tragisk ulykke. Det gjør stort inntrykk på meg selv om jeg ikke kjente ham personlig. Døden kan ingen mennesker komme bort i fra, vi skal alle en dag dø. Det gjelder å være klar den dagen.
Er du klar?

Om meg - en gang til..

2009-10-19T11:59:00.000-07:00

19 oktober 2009

Ingeborg har tagget meg, så da tar jeg å skriver litt her på bloggen. Jeg skal si 10 ting om meg selv, vise et bilde av et av mine beste minner, vise bilde av noe jeg liker og noe jeg ikke liker. Høres det spennende ut? Følg med, følg med, her kommer det noen avsløringer..

-10 ting om meg:
1. Jeg er høyrehendt.

2. Jeg er yngst i søskenflokken.

3. Jeg er lærer.

4. Det største sprellet jeg gjorde i skoletiden var å bytte klasse med min tvillingssøster en time. Ikke så veldig vill og gal med andre ord.

5. Jeg er fan av elevene mine.

6. Jeg er glad i å gå på tur, men også glad i pauser på tur.

7. Jeg liker ikke pølsebrød, men digger halvstekte bagu

etter som erstatning.

8. I mitt stille sinn likte jeg alle forfatterbesøkene da jeg gikk på skolen.

9. Jeg vil sove ytterst, men sover innerst (god kone).

10. Jeg liker impulsivitet så lenge det er godt planlagt på forhånd.

-Et godt minne:

Et av mange deilige øyeblikk "in the big apple".

-Noe jeg liker:

Amerikanske pannekaker er jeg fan av!

-Noe jeg ikke liker:

Fellesdass er jeg ikke så fan av.

For å være god i troen mot kjedeblogger, så tagger jeg Ida Aurora, Ragne, Ingeborg N og Hallgeir. Lykke til! :)

Du er alt

2009-10-11T12:15:00.000-07:00

Jeg har snakket om det før på bloggen, men jeg vil nevne det igjen. Jeg har i løpet av livet møtt flere mennesker jeg hadde god kontakt med, men som jeg nå sjelden prater med lenger om ikke aldri. Årsakene til det er selvfølgelig ulike og naturlige, men likevel betyr disse menneskene noe for meg fortsatt. Jeg tror at alle de man møter på sin vei er med på å forme en som person. Man møter seg selv gjennom forskjellige mennesker, samtidig som man blir glad i og setter pris på den andre. Jeg knytter meg nok ganske fort til mennesker jeg møter og bruker lang tid på å bearbeide følelsene om disse folka skulle forsvinne. Enten om de flytter til en annen by eller om man rett og slett vokser fra hverandre. Jeg tror man kan lære noe om livet gjennom ulike bekjentskaper man knytter. Om det er til barndomsvenner, tidligere kjærester, venner man har glidd fra, lærere, klassekamerater, kolleger, en klok person man møtte da man mest trengte det. Likevel tror jeg at det er de menneskene man lever nærmest innpå og som man treffer ukentlig om ikke daglig, som er de som mest er med å forme og fylle livet med det innholdet man setter aller høyest. Det er nok ikke en veldig stor overraskelse, men det er viktig å stoppe opp i blant og virkelig tenke over hvor heldig og velsignet en er.

Det er så viktig å si til og vise de personene at de er viktige og betyr enormt mye for en. Det er ikke alltid en husker å prioriterer dette, men det er noe en bør gjøre i en travel hverdag likevel.

Oslo - vår Oslo

2009-09-26T09:40:00.000-07:00

Jeg har gjort det tidligere, men jeg vil gjøre det igjen. Jeg vil skrive et innlegg om Oslo by, og om hvor utrolig innbydende den er i blant. Spesielt gjelder dette årstider der sol og varme er inkludert, og ikke minst når det skjer noe i byen.

Det er noe med stemningen, menneskene, følelsen av å være med i et fellesskap der alle ulike individer er inkludert.

Ulike arrangementer som er satt ut i livet etter å ha ligget på planleggingsbenken er stund, og som kniver om oppmerksomheten din når du rusler rundt i gatene. Det er som mottaker bare å velge og vrake og ta med seg det beste av det beste.

Det jeg liker spesielt godt i Oslo er markedet som blir arrangert hver lørdag på Vestkanttorget ved Frognerparken. Her selges gamle og nye ting, alt fra smykker, klær og kjøkkenredskaper, til servise, møbler og vafler. Alt for enhver smak.

Andre steder det kan være verdt å ta et besøk er å gå på Karl Johan når det er matfestival, noe det var i dag. Her kan du få smake på allverdens kuriositeter om du måtte ønske det. Menneskene stimler, det er flere eldre mennesker i gatene, hvor er forresten de til vanlig? Det er smak av høst og grønnsaker og frukt som er blitt høsten av markens grøde. Kan det bli bedre?

Smile

2009-09-05T07:15:00.001-07:00

I løpet av min karriere som blogger har jeg innimellom innleggene skrevet ned sangtekster som betyr noe for meg. Denne gangen er det låta "Smile" av Charlie Chaplin som står på plakaten, låta som jeg gjennom filmen "My Girl" ble kjent med i mine unge og dager, og som jeg gjennom å se minnesamværet til Michael Jackson, virkelig fikk øynene opp for. Jeg synes den er nydelig, både innholdsmessig og melodisk.

"SMILE"

By Charlie Chaplin

Smile though your heart is aching
Smile even though its breaking
When there are clouds in the sky, you'll get by
If you smile through your fear and sorrow
Smile and maybe tomorrow
You'll see the sun come shining through for you

Light up your face with gladness
Hide every trace of sadness
Although a tear may be ever so near
That's the time you must keep on trying
Smile, what's the use of crying?
You'll find that life is still worthwhile
If you just smile

Thats the time you must keep on trying
Smile, whats the use of crying?
You'll find that life is still worthwhile
If you just smile

En nydelig versjon av låta kan du finne her.

Hørt på bussen

2009-09-02T13:11:00.000-07:00

- Jeg synes Jens Stoltenberg burde fortsette å være statsminister etter valget.
- Jeg har en kvise på nesa!
- Jeg skulle egentlig ha gått i 5. klasse.
- Får dere lov til å handle i kantina når dere har pause?

Om du lurer på hva slags samtale dette var, så kan du sette sammen en skoletur til teknisk museum med 36 4. klassinger der framkomstmiddelet var rutebuss med diverse andre mennesker om bord. Sitatene ovenfor er hentet fra en samtale mellom tre av jentene mine og en studine. Det som er så fascinerende med barn er hvordan de kommer i kontakt med nye mennesker på bussen på måter voksne aldri ville gjort. Og det er ikke nødvendigvis fordi vi ikke vil, men fordi det ikke er en kode i vårt norske samfunn. Vi setter oss lengst fra hverandre på busser, trikker og t-baner. På fly må vi bare godta at vi ikke kan boltre oss på flere plasser alene, da disse er forhåndsbestilt. Rundt meg observerte jeg flere samtaler mellom barn og voksne som hadde et mellommenneskelig møte på en vanlig busstur. Tenk om det hadde vært slik mellom voksne og voksne også? Tenk så artig en trikketur kunne blitt..

Dere kjenner sikkert til fenomenet at når man tar en tur med et kollektivtilbud er man som regel inne i sin egen verden. Til det plutselig skjer noe. Da begynner menneskene å prate med hverandre! Om hva dette har å si for deres avtaler, om de kanskje har opplevd noe lignende før. Kanskje man til og med avtaler å ta en taxi sammen for å komme tidsnok fram til det man skal?

Jeg synes vi skal lære av barna. Både å tørre å ta kontakt, men også den tillitfulle, og den ofte lite fordømmende måten de møter andre mennesker på. Lurer på hvordan Norge hadde vært da?

Kristen nok

2009-08-30T12:28:00.000-07:00

I kveld har jeg vært i kirka og bidratt med musikalske toner i lovsangsteamet. Det er lenge siden jeg var i kirka sist. Tror det var en stund før sommerferien en gang. Det har forøvrig blitt en gjenganger. Jeg er ikke så ofte i kirka lenger, heller er jeg ikke tilknyttet så mye som har med den å gjøre heller. Spørsmålene er få, årsakene er mange.

Jeg ønsker ikke å utdype i så stor grad grunnene til dette, men jeg vil prøve å forklare noen aspekter uten å være i overkant utleverende.

Jeg har de siste årene utvidet mine horisonter fra å egentlig være en litt trangsynt tenåring, til å se virkeligheten i flere nyanser. Også når det kommer til den kristne livstolkningen. Jeg har gått mine skritt i en mer liberal retning enn det de gikk for noen år siden. Jeg ser at en konservativ kristen livstolkning ikke lenger passer for meg, slik jeg trodde. Det betyr ikke at jeg ikke respekterer dem som ønsker en slik retning å leve sitt liv. Jeg vil understreke at jeg ikke har noe behov for å støte noen med dette innlegget.

Jeg synes det er ålreit å ta et glass eller flere sammen med gode venner i trivelig lag. Jeg synes også det er sjarmerende å traske gjennom Oslos gater en sen kveld/natt på vei hjem fra fest. Jeg har blitt kjent med mange mennesker jeg ikke ville møtt andre steder, og jeg har fått god kontakt med venner jeg hadde mye kontakt med i ungdomsstiden og som igjen har blitt viktige støttespillere.

Hva har dette med at jeg ikke er så mye i kirken lenger?

For flere år siden var det en person som sa noe til meg om min personlige kristne tro som ikke har sluppet taket. Personen mente jeg ikke var kristen nok i hans/hennes tolkning av akkurat det å være kristen nok. Jeg burde selvfølgelig slått i bordet og hevet min røst og mine meninger om akkurat hva det vil si å sette seg over noen andres tro, som om et menneske i seg selv kan sette seg i den posisjonen. Det er tross alt Gud som kan hevde noe slikt, om det i det hele tatt er i hans interesse. Denne holdningen er en holdning jeg har funnet igjen også andre steder. Det kommer for eksempel tydelig til uttrykk gjennom debatter i samfunnet. Jeg kan forstå hvordan enkelte ikkekristne ser på kristne som folk som sitter på hesteryggen og ser ned på andre som ikke lever like plettfrie og feilfrie liv. Til tross for at dette selvfølgelig ikke stemmer, ingen lever jo slike liv, kan jeg forstå hvordan det føles for mennesker som er vant til en helt annen livsstil enn det kristne representerer. De føler seg ikke gode nok.

Noe som jeg har biti meg fast i når det kommer til kirkelige gudstjeneste etter at jeg har begynt å betrakte det litt fra utsiden, er hvordan gudstjenestene er lagt opp for dem som er innafor. I dag stod det for eksempel på en powerpoint foran hele menigheten at det tirsdag 1. 9 var møte for TMF med NMS U hjemme hos Maria. Hva i all verden står TMF og NMS U for lurer du kanskje på om du er der for første gang. Det er nok noe du må søke opp hos Google når du kommer hjem for ingen forklaring var å hente i øyeblikket. Det samme er kodene som man må kjenne til i det kristne miljøet. Man er automatisk utenfor om man ikke kjenner til humoren tatt ut fra kristne sammenhenger. Hva kan man gjøre med det?

Når jeg er i kirken får jeg fortsatt ofte en følelse av at jeg ikke er kristen nok. De fleste er i den posisjonen at de bidrar med så mye i gudstjenesten, de er så trygge i troen sin, og det får meg til å tvile på min egen. Jeg vet det har å gjøre med det som ble sagt til meg den gangen. Den personen var selvfølgelig en person som var stødig i sin tro, og som jeg egentlig så litt opp til på akkurat det. Når personen da sa noe slikt til meg, var det noe som brast, som jeg ikke helt har klart å lappe sammen igjen. Det er farlig når kristne setter seg over andre mennesker og deres tro. I Bibelen står det så vakkert, men likevel så enkelt om hva det vil si å tro.
For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Joh 3.16.

I forhold til hva det vil si å være kristen eller ikke; Det handler om å tro eller ikke tro. Tror man, er man kristen nok.

Bra dag!

2009-08-29T08:16:00.001-07:00

I dag har jeg hatt en så langt utrolig herlig dag. Fordi jeg i går la meg oppsiktsvekkende tidlig på en fredag- sloknet halv ti på sofaen..-så stod jeg opp i dag tidlig med freidig lyst og mot! Jeg mekka frokost til mannen min - halvstekte er ikke så værst! - så tok jeg meg en tur nedover Bogstadveien litt over 11, kjøpte meg en ny fin kjole for gavekort jeg fikk til bursdagen min, og etterpå møtte jeg ei venninne med hennes to helskjønne barn. Etter å ha vært i en lekepark med kaffe fra kaffebrenneriet i hånden, bar det oppover Bogstadveien igjen. Vel hjemme kom jeg på at jeg hadde glemt å kjøpe brød, så jeg satte i gang med rundstykkebaking. Noe som jeg egentlig liker veldig godt, men sjelden gjør fordi kjøkkenet vårt er så lite. I kveld skal vi ha taco og søstera mi kommer på besøk. Jeg føler meg effektiv, med masse overskudd, jeg liker tidlig høst, alt er bare herlig!

Kjære dagbok

2009-08-12T11:22:00.000-07:00

I dag traff jeg igjen en av elevene mine. Det var dagens høydepunkt. Gleder meg veldig til å treffe dem alle!

New York City

2009-08-08T23:52:00.000-07:00

Vel framme i byen med stor B, "The Big Apple", smeltedigelen du lærte om på ungdomsskolen, byen jeg alltid har hatt lyst til å besøke! Jeg ser utover gatene der vi sitter på en liten kafé og prøver å kjempe med å komme inn i en ny tidssone med å presse ned en pizzabit. I Norge er klokken halv fem om morgenen, i NYC er kvelden så vidt begynt. Det samme har oppholdet vårt og det er fantastisk å endelig være her!

Skal du noen gang til New York bør du ha god tid. Det er gjennom besøk i de ulike bydelene, som er like forskjellige som amerikanerne du møter på gatene, i sammenheng med å oppleve dagliglivet på en diner med buttermilkpancakes på tallerkenen for ørnte gang, som kan bygge opp under følelsen av å oppleve hvordan et dagligliv "in the city" kunne vært.
Hver gang jeg er ute å reiser prøver jeg å forestille meg hvordan det ville være å bo og bygge i det landet. Det er for å virkelig få plassert inntrykkene jeg får.

Steder det kan være verdt å ta et besøk er:

- Greenwich Village, ligner litt på Oslos Grünerløkka i stil. Jazzklubber, parker, Magnolia Bakery (Kjent fra serien Sex And The City). I denne bydelen er også flere scener spilt inn i "Friends"serien, og i Sex And The City.

- Ta ferja ut til Liberty Island. Du får se The New York skyline fra utsiden, samtidig som du kan gå i land på øya og se frihetsgudinnen på nært hold.

- Chinatown. Et lite kinesisk samfunn i hjertet på Manhattan.

- The Battery Park. Helt på tuppen av Manhattan. Ferjene som kjører ut til øyene har dette som startsted.

- Wall Street

- American Museum of Natural History (Da det stengte sa de at alle måtte gå ut, for ellers ble dinosaurene levende).

- Rockefeller Center

- The Empire State Building

sist, men ikke minst:

- Central Park! Fantastisk park med mange muligheter. Baseball, teater, soling, jogging, fotografering(var for eksempel veldig mange ekorn der, for dem som liker det).

Jeg hadde aldri trodd at en ferie skulle stå så til forventningene.

Rockefeller center by night. Utsikt fra The Empire State

Noen kjedelige fakta om meg

2009-06-20T04:44:00.000-07:00

♥ Hva er du opptatt av for tiden? bli ferdig med tomhetsfølelsen(jfr nedenfor) og at jeg snart reiser til New York!!

♥ Hva har du på deg i dag? ferskenfarget sommerkjole og brune tights.

♥ Hva vil du gjerne lære deg? mer engelsk

♥ Hva hører du på akkurat nå? John Mayer: Comfortable

♥ Hvordan er ditt favorittvær? mild sommerkveld, med sol, behagelig temperatur og ingen vind.

♥ Hva er ditt mest utfordrende mål akkurat nå? vaske ned leiligheten.. boooring.
♥ Hvis du kunne fått et hus, ferdig innredet, hvor som helst i verden - hvor skulle det vært? vest for Oslo eller i Vestfold.

♥ Hva ville du gjerne hatt akkurat nå? besøk av noen

♥ Hva vil du gjerne bli kvitt? et par kilo, haha

♥ Hvis du kunne dratt hvor som helst i verden den neste timen, hvor ville du dratt? New York

♥ Hvilket språk vil du lære? hvis jeg skulle lært et helt nytt språk måtte det bli spansk
♥ Hva ser du etter i en venn? en som er interessert, ærlig og morsom

♥ Hvem vil du gjerne møte? Øistein

♥ Hva slags musikk liker du? jazz, pop og singer songwriter

♥ Hva er favorittplagget i klesskapet ditt? en grå, digg joggebukse
♥ Hva er drømmejobben? å være lærer

♥ Har du noen favorittmodeller? nei, egentlig ikke. Heller favorittskuespillerinne - Katie Holmes

♥ Hvis du hadde hatt 1000 kroner nå, hva ville du brukt de på? et nytt antrekk

♥ Beskriv stilen din? søt, noe klassisk, men også litt romantisk

♥ Hva var det siste motebladet du leste? Kamille

♥ Den siste cd-en du kjøpte? husker ikke
♥ Hva vil du akkurat nå? ut av leiligheten

jeg tagger Ragne, Hallgeir og Helene!

lev livet forlengs og forstå det baklengs

2009-06-20T03:20:00.000-07:00

Jeg har fått sommerferie. Etter et skoleår med konstant planlegging av et eller annet, om det er timer, turer, foreldremøter, utviklingssamtaler, juleverksted, skriving av ulike rapporter, og innimellom alt dette, samvær med tidenes elever, har jeg siden jeg kom hjem fra jobben i går hatt en tomhetsfølelse plantet i magen. Det er kanskje ikke så rart. Alt jeg holdt på med daglig, og som var en del av hverdagen er slutt for en god periode. Det er ikke det at jeg ikke setter pris på at det er sommerferie. Jeg ser fram til å kunne ha god tid til det jeg ikke har fått tatt meg tid til i en travel hverdag, treffe gode mennesker, lese bøker, nyte sommeren, rett og slett leva livet. Mulig grunnen til den tomme følelsen er at etter man har gitt så mye av seg selv til mennesker over en god periode og ikke skal se dem igjen på lenge. Noen mennesker jeg har hatt mye med å gjøre i jobben, skal i tillegg slutte og flytte, og det merker jeg at jeg synes er skikkelig trist. Jeg klarer ikke helt å få følelsen vekk, jeg tenker på alt som har vært og på det som til slutt kommer. Jeg synes bibelverset nedenfor beskriver det å klare å se framover og ikke henge seg opp i det som har skjedd, på en enkel og betryggende måte, når livet kjennes annerledes enn det man skulle ønske. Samme hva det måtte være.

18 Tenk ikke på det som hendte før,
akt ikke på det som en gang var!
19 Nå skaper jeg noe nytt.

Jer 43, 18-19a

Ukeprøve

2009-06-07T04:44:00.000-07:00

Norsk:
1. Skriv et brev til en du kjenner. Husk å ta med alt det du har lært om skriving av brev.

Noen utdrag fra brev til meg;
"Du lærer oss mye og nester for mye."
"Du er ikke stren hele tiden bare noen ganger men det er bare bra for vi lærer ingen ting vis du ikke tar i lit."
"Du vet kanskje at jeg har klappet et esel".
"Jeg håper du har det fint på Nordpolen!"

Heite, jeg digger klassen min:D

Hvordan kommuniserer du?

2009-06-01T11:45:00.000-07:00

Jeg har tenkt mye på kommunikasjon og hvordan det preger enkeltmenneskets personlighet. Man har ulike forhold til mennesker, noen er naboer, andre er nære familiemedlemmer, andre gode venner, nære venner, bekjente, kolleger osv. Men hvordan snakker vi egentlig med dem vi omgås med til daglig? Jeg har prøvd å kategorisere noen av personlighetstypene jeg har møtt på min vei og som jeg har reflektert over alene og sammen med andre.

Spørreren.
Denne personen stiller spørsmål til mottakeren for å få i gang en samtale. Spørreren stiller flere spørsmål til mottakeren, og forteller sjelden om seg selv på eget initiativ. Grunnen til det kan være flere, men oftes rett og slett fordi Spørreren kan oppleve det ubehagelig hvis mottakeren viser at de egentlig ikke er interessert i det Spørreren forteller om. Spørreren forventer å få spørsmål tilbake for at samtalen ikke skal gå i stå. På den måten blir ballen kastet frem og tilbake og samtalen blir spennende og dynamisk. Man lærer den andre å kjenne på en likeverdig måte. Spørreren kan bli litt fornærmet hvis han ikke blir stilt noen spørsmål tilbake rett og slett fordi det insinuerer at mottakeren ikke bryr seg om å bli kjent med Spørreren. Enkelte Spørrere bryr seg ikke om dette, da hovedfokuset og motivasjonen til denne type spørrer er å bli mest mulig kjent med personen, eller en sak personen representerer.

Fortelleren.
Fortellerens beste egenskap er at han byr på seg selv. Han er faktisk ofte en god forteller som navnet tilsier. Fortelleren lager ofte fest og moro og det er morsomt å være i nærheten av ham fordi du vet aldri hva han kan komme til å si. Fortelleren forventer ofte at mottakeren av budskapet hans også forteller noe tilbake. Dette er hovedforskjellen på spørrere og fortellere. En forteller og en spørrer i samtale fungerer nødvendigvis ikke alltid så bra. (Se det for deg, den ene forteller og den andre spør og spør). På den annen side kan det fungere kjempebra. Spørreren får lov til å spørre og grave, mens fortelleren får lov til å fortelle alt han har på hjertet.

Den saksorienterte.
Den saksorienterte gjør som navnet tilsier, han konsentrerer seg om en sak han interesserer seg for. Den saksorienterte diskuterer som regel over en lav sko og man kan bli meget godt kjent med meningene til en slik person. Personens innerste tanker og følelser kan ofte være vanskelig å få tak i, men dette er forskjellig fra saksorientert til saksorientert. Den saksorienterte vet og kan mye, men er samtidig ofte åpen for å lære av andre. Dette er selvfølgelig individorientert, men likevel, i samtale med Den saksorienterte lærer man gjerne noe. I møte med en slik person gjelder det å kaste seg utpå i diskusjonen ellers forsvinner gjerne din mening i havet av ord som blir sagt.

Den nære.
Den nære forteller gjerne om personlige hendelser og er ikke redd for å dele av sitt innerste med andre. En slik person skaper gjerne tillit hos andre mennesker relativt fort. Den nære får tilbake mye av det hun gir fordi hun byr såpass mye på seg selv at det blir interesant å diskutere på det personlige og relasjonære plan. Har man møtt Den nære kan man ha fått en venn for livet. I større grad hvis man tør å by på seg selv og sitt innerste tilbake. På en annen side kan Den nære bli for nær hvis man ikke har interesse av å høre om en fremmed persons innerste følelser, og det kan også føles noe ubehagelig å få høre om noe du i utgangspunktet ikke ønsket å vite så mye om.

Den tilbaketrukne.
Den tilbaketrukne deler ikke så mye av seg selv, men holder de fleste på et relativt greit avstandsnivå. Den tilbaketrukne liker å stulle og stelle for seg selv, og trenger ikke alltid å ha masse folk rundt seg for å trives. Den tilbaketrukne gir ikke så mye av sitt innerste, men kan føre en relativt grei jattesamtale. Det går ut på å snakke om alt og ingenting, og Den tilbaketrukne trenger ikke være redd for at mottakeren av det han sier forsvinner, nettopp fordi han ikke har delt så mye av seg selv.

Kjenner du deg igjen av noe av dette? Hvordan kommuniserer du?

I dreamed a dream

2009-05-23T09:01:00.000-07:00

I dag var jeg på et marked som dukket opp av intet. Vi gikk en tur og plutselig mellom grønne trær, syrinbusker og solskinn stod bodene stilt opp med mange forskjellige varer på toppen av bordene. Det var som å komme inn i en annen tid. Gamle møbler, gamle sko, gammelt servise. Man kunne nesten tenke på generasjonen som før hadde brukt de små kaffekoppene i selskap med de fine frøknene og kjolene og hattene som før var moderne. Når jeg går rundt i slike omgivelser får jeg så lyst til å reise tilbake i tid og oppleve hvordan tilværelsen var da. Jeg kan se for meg farmoren min og mormoren min med disse klærne og sittende rundt de eldre bordene med det antikke serviset. Jeg begynner å drømme og får lyst til å innrede et kommende hus med mye av det som stod framme.

Noe annet som også skilte seg ut fra hvordan man vanligvis lever livet sitt var budskapet på et skilt som stod ved en av bodene: Jeg selger alt før jeg flytter til Italia. Det er så boheme og kunsteraktig. Selger alt og reiser ut i den store vide verden for å kjenne på livet andre steder. Jeg får litt lyst å gjøre det samme. Slippe alt og flytte fra alt. Men dessverre er jeg ikke slik. Alt krever nøye overveielse. Men det er lov å drømme!

Idas song

2009-05-22T14:06:00.000-07:00

Sommeren er den årstiden jeg liker aller best. Jeg synes mennesker og naturen viser seg fra sine beste sider og det er bare herlig å leve. I noen øyeblikk kan jeg bare bli så intenst lykkelig. Jeg synes sangteksten nedenfor beskriver mye av det jeg opplever med sommer.

Idas song
Du ska inte tro det blir sommar
I fall inte non setter fart
på sommaren och gjør lite somrigt
Då kommer blommorna snart
Jag gör så at blommorna blommar
Jag gör hele kohagen grön
Och nu så har sommaren kommit
För jag har just tagit bort snön

Jag gör mycket vatten i bekken
Så der så det hoppar og far

Jag gjør fullt med svalor som flyger

Och myggor som svalorna tar

Jag gör löven nya på träden

Och små fogelbon här og där
Jag gör himmelen vacker om kvällen
För jag gör den alldeles skär

Och smultron det gör jag åt barna
För det tycker jag dom kan få
Och andra små roliga saker
Som passar när barna är små
Och jag gör så roliga stellen
Der barna kan springa omkring
Då blir barna fulla med sommar
Och bena blir fulla med spring.

For å høre hele sangen kan du klikke her.

Tornerose sov i hundre år

2009-05-06T11:55:00.001-07:00

De som kjenner meg godt vet at jeg har en tendens til å sovne når jeg ser på film spesielt og TV generelt. Noe av grunnen tror jeg er fordi kroppen min må være i aktivitet, hvis jeg er helt rolig og bare skal følge med på en historie, enten på skjermen eller live, så sovner jeg. I dag i fellestida på jobben slo dette fenomenet til. Jeg satt stille og hørte på, og var en millimeter fra å sovne rett og slett. Pinlig! Jeg tror egentlig de fleste merket det, bortsett fra dem som satt ved siden av meg. Jeg ler når jeg tenker på det, spesielt når jeg i etterkant fikk høre om hvem i personalet som pleide å sovne på slike møter. Det er tydeligvis ikke bare meg, og det er egentlig fint!

Jeg gløtter på døren og ser at...

2009-04-13T12:23:00.000-07:00

livet er mer fargerikt. Våren har begynt å vise sine sikre tegn, harelabbene klatrer på trærne, snøen kryper mer og mer sammen, og menneskene har begynt å komme mer ut i lyset og innta alle benkene og parkene som befinner seg rundt omkring i byen.

Det har vært en herlig påske med det som hører med! Siste skiturer ble gått i påskesnø, sola varmet og temperaturen var usedvanlig høy. Man går i kø i løyper man ellers om vinteren har ganske alene (hvertfall der jeg har vært) og folk sitter ute foran hyttene sine og bare nyter livet og fridagene. Man benker seg foran tven og ser påskekrim, samme hvor dårlig den er, og man spiser godteri som om man aldri har fått det før. Man ser mer til venner og familie enn det man har fått gjort tidligere.

Påsken er som en milepæl i vårhalvåret synes jeg. Det er i påsken at første tegn på at sommerhalvåret står for døren. Sola som varmer i ansiktet, solkremen som tar deg med til drømmene om saltvann og strender, og det faktum at du kan ta av deg jakka uten at du fryser. Verden våkner til liv igjen, og det er godt!

Barn av regnbuen

2009-03-08T12:23:00.000-07:00

Jeg synes at været de siste dagene virkelig har vist sine aller gråeste sider, og illustrerer dette ved å skape alt som kommer i dets vei, grått. Himmelen er grå, snøen i gatene er grå, og gatene som titter fram under all den grå slapsen, ja, den er også grå. Her om dagen følte jeg meg som om jeg gikk i ett med verden da jeg på vei hjem fra jobben innså at klærne jeg hadde på meg også var grå. Jeg savner farger! Jeg gleder meg så utrolig til våren kommer, gresset og trærne blir grønne, menneskene begynner å kle seg med alle de fargerike sommerklærne som butikkene bugner av i midten av mars. (Noe jeg forøvrig synes er veldig upraktisk. Man må kjøpe vinterklærne om høsten for om vinteren selger butikkene kun vår og sommerklær).

Jeg har begynt å lage meg smoothie. Smaken av bær fra sommerhalvåret i sammenheng med de klare og rene fargene letter litt på den grå stemningen jeg føler omgår meg på flere kanter. Da er det godt at man kan finne sammen i fargerike felleskap og hygge oss sammen. For det er disse siste ukene før påske, med alt som skal skje på jobben, i tillegg til det grå uforanderlige været, som gjør at jeg ser så innmari fram til påske. Etter det kommer varmen, fargene og menneskene fram fra sine gjemmesteder og finner sammen i en ny og herlig stemning. Jeg gleder meg..

Det hodet er fullt av renner munnen over med

2009-02-04T08:03:00.000-08:00

Lærerlættis.

Noen ganger detter ord ut av munnen min av det jeg nettopp har tenkt på, men som egentlig ikke har noe med situasjonen i virkeligheten å gjøre. Andre ganger kan det ha med virkeligheten å gjøre, men på en måte som ikke var meningen.

Jeg sitter fordypet i høytlesningen om "Heksene" av Roald Dahl, den lille gutten er blitt forvandlet til en mus og samtaler med bestemoren sin om hva de kan gjøre for å tilintetgjøre heksene, da reiser en elev seg og går mot døra. Jeg spør:
Hvor skal du bestemor?

Klassen har om "livet i lufta" og har spurt dem om hva de vet om som enten kan fly, leve i lufta, eller som kan være i lufta av menneskeskapte ting. De kommer med mange fine forslag. Til slutt sier jeg til dem: dere har kommet med mange fine forslag, men det er en ugle dere har glemt å nevne. Snakk om å gi dem svaret; men det var faktisk ikke alle som forstod at jeg nettopp hadde gjort det, så det har egentlig vært meg som har ledd godt hver gang.

En skam vil jeg si

2009-02-02T10:29:00.000-08:00

Jeg gikk inn i butikken, ante fred og ingen fare. Jeg runder hjørnet og ser rett på en pall med nyankomne varer. Det kvekker ut av meg; nemmen.

Joda, den 2 februar 2009 har de kommet. Påskeeggene fra Freia. Det er 9 uker til påske. Julevarene på tilbud står fortsatt i hylla. Det sies at jula varer helt til påske, men det får vel være måte på??

Tilbakeblikk

2009-02-01T06:36:00.000-08:00

For noen år siden kom jeg over et sitat som gikk rett hjem hos meg. Det lød sånn cirka som dette her:

"Noen mennesker kommer inn i våre liv, setter sine fotavtrykk i våre hjerter, og vi blir aldri den samme".

Jeg synes det er så utrolig godt og riktig sagt. Mennesker krysser våre veier, noen ganger for en kort stund, andre ganger blir de der lenge, lenge. Andre mennesker blir der for alltid og er med på å påvirke livet daglig.

Det er mange mennesker som har betydd noe for meg opp igjennom livet mitt og som jeg kun har litt kontakt med, om ikke noe i det hele tatt, idag. Likevel husker jeg på ting de har sagt, hva de har ment for meg tidligere og hvordan de har vært med på å påvirke livet mitt. Det kan for eksempel være en lærer jeg hadde i skoletiden, som jeg nå har som slags forbilde i min daglige arbeidssituasjon. Det kan være tidligere flammer, en venn som dukket opp på akkurat riktig tidspunkt og forandret en grå hverdag, eller en kollega jeg jobbet med i en sommerjobb jeg VET jeg aldri kommer til å ha igjen.

Det er minnene, sammen med det jeg opplever med menneskene som betyr mest for meg i livet mitt i dag, som gjør meg til den jeg er. Og det er egentlig litt fint å tenke på.

På deg selv kjenner du naboene

2009-01-25T12:19:00.000-08:00

Jeg vil ta for meg fenomenet gjenboere. Du har kanskje lest det i ulike annonser for salg av leiligheter. Det kan gjerne stå noe sånt som "romslig og lys leilighet, nylig modernisert og ingen gjenboere". I mine yngre dager assosierte jeg ordet gjenboere med gjengangere, altså som slags gjenferd. Jeg var ikke så kritisk til mine egne refleksjoner med andre ord. Men gjenboere er ikke ringere enn at du kan se direkte inn til naboen gjennom kjøkkenvinduet ditt. Du lever på en måte et parallelt liv med personene bak veggene i nabohuset. Du kan se de og de kan se deg. Det gjelder å passe seg litt for hva man gjør bak husets vinduer.

Jeg bor i en bygård med såkalte gjenboere. Vi bor i øverste etasjen og bygården er formet som en u. Vi har utsikt til alle leilighetene 15 meter bortenfor og kan se livet til menneskene i de tre etasjene. Noe som innbyr til kikking. Jeg vil ikke påstå at jeg driver store deler av dagen min til å følge med på naboene, men enkelte ting er jo ikke til å unngå. Jeg har lært å kjenne naboene mine på vanene deres, som for eksempel at nabogutten i leiligheten rett over oss ser litt for mye på tegnefilmer. Naboene i hjørneleiligheten står opp opptrent på samme tid som meg, men forlater huset litt før 7. Jeg kan innrette meg etter det; har naboen gått? da har jeg en halvtime igjen før jeg selv skal gå.

Det er interessant å vite vanene til mennesker du aldri har møtt. De har en slags påvirkningskraft uten at de vet det.

Gjenboere tar fra deg utsikten, men gir deg noe annet i stedet. Et slags fellesskap i at det er ikke bare deg som står opp i mørke otta og skal ut i kulden der ute tidlig på morgenen. Det hjelper faktisk også litt at naboen drar før meg.

Tur til legevakta

2009-01-15T10:01:00.000-08:00

Etter å ha vært borte fra jobben i tre dager, stod det en nødvendig ekskursjon for tur. (Takk Andreas og Ida).Jeg måtte ta meg en tur på legevakten. Etter å ha gått gate opp og ned fra tbanestasjonen, kaldsvetta, pustet tungt og bidratt til litt tyngre hode, så vi endelig målet. Jeg gikk inn døren og bort til kølappsystemet. Damen i skranken ser på meg og sier:
- Ja, er det noe du lurer på?

-Eh, ja, jeg er egentlig her fordi jeg lurer på hva som feiler meg (jeg hadde gjort meg tanker om lungebetennelse, streptokokker og diverse). Jeg får vel trekke en kølapp.

-Ja, alle må trekke kølapp. Det er nok en forkjølelse tenker jeg.
Sier dama, lettere nedlatende.

Etter å ha ventet i halvannen time kom jeg endelig inn og hele undersøkelsen starter med at de tar tempen min. 37 grader sier dama fornøyd. Jeg måtte le inni meg. Krisemaksimering uten sidestykke. Hva skjedde med streptokokkene, lungebetennelsen?
Legen som undersøker meg finner heller ikke noe spesielt galt med meg, bortsett fra at det er en forkjølelse/influensa jeg har hatt. Sykemeldt ut uka, drikk mye vann, ta ibux/paracet for å lindre smerter.
Okei, godt det ikke var verre enn det. Noe sier meg at jeg ikke er syk så ofte. Men det er egentlig helt greit.

Det var i de dager jeg gikk rundt og pustet inn tåregass i Christiania

2009-01-11T12:16:00.000-08:00

Så har jeg gjort det også. Ikke for det, jeg vil ikke si at jeg var vanskelig å ha med å gjøre og måtte stagges med tåregass for å få en slutt på min utagerende atferd. Jeg var rett og slett en fredelig byborger som gikk tilfeldig forbi en demonstrasjon som til min oppdagelse ble avsluttet med tåregass og mennesker i mørke klær som gikk i min retning.
Jeg vil gjerne forklare hvordan tåregass virker på kroppen for de som lurer på det. For å få til det på best mulig måte, må jeg ta historien fra begynnelsen av; rett og slett for at dere skal kunne leve dere best mulig inn i scenariet.
Trikken jeg satt på måtte stoppe på et stopp to stopp før jeg skulle av på det grunnlag av at gaten foran var stengt. Det var oppstått en demonstrasjon ved en viss ambassade, og mange politifolk og diverse patruljerte gatene. Jeg gikk frimodig av og tenkte at dette ikke blir noe problem, og tok beina fatt mot stedet jeg skulle til. Etterhvert merket jeg det begynte å klø i nesa, og i halsen. Pusten gikk som vanlig, ta det helt med ro. Videre kom jeg til et kryss og så at flere mennesker i mørke klær kom gående fra høyre mot der jeg var. Jeg forstod fort at vi skulle samme vei. På dette tidspunktet hadde kløen og svien i halsen utviklet seg i slående tempo. Etterhvert begynte tårene å renne og jeg hadde ingen mulighet til å stanse dette. Jeg gikk med faste skritt nedover gaten og folk som gikk ved siden av meg begynte å si fra til folk som kom oppover at det ikke var noe poeng i å gå den veien. Det var så mye tåregass og diverse der oppe. Jeg fortsatte min ferd og hadde ikke den samaritanske tanke i meg på dette tidspunkt. Redde seg selv den som kan!
Utenfor rekkevidde fra området slapp kløen og svien i halsen og etterhvert også tårene.
Jeg hadde opplevd tåregass for første gang, og utover kvelden også fyrverkeri og helikopterlyder på nært hold.
En kveld utenom det vanlige i byen vår får en vel si.

Den livlige fantasien- fortsatt til stede?

2008-11-29T03:41:00.000-08:00

Som barn hadde jeg, vil jeg påstå, mye fantasi og kreativitet som kom til uttrykk gjennnom historier jeg skrev på skolen, gjennom snøskulpturer jeg laget sammen med venninner, ulike leker jeg og søstra mi oppfant, og diverse annet. For eksempel den fantasifulle verden jeg skapte sammen med søstra mi der vi hadde hver vår kosedyrhund som sammen var verdens beste venner. Hver lille hund hadde sin personlighet og sine grenser og tanker.

Det er blitt sagt at som voksen kan man glemme litt av denne kreativiteten. Det er nok en sannhet med visse modifikasjoner da jeg har flere i min omgangskrets som er meget kreative mennesker. Men den barnlige fantasien, hvor blir den av?

Det finnes barn som har fortalt meg at det blir distrahert når de skal lese fordi det kommer en dinosaur og stokker om på bokstavene i boka. Men dyrene det ser for seg kan også være til hjelp i ulike situasjoner og fag da de kan fortelle barnet svaret på en oppgave.

Jeg ser for meg rollefiguren Johnny Depp spiller i "Finding Neverland", en meget kreativ og fantasifull person som lager en film sammen med en enkefrues tre barn. Og på grunn av at han er i sin egen fantasiverden store deler av dagen, går forholdet til hans egen kone litt i stå, og de blir sovende på hvert sitt rom. Forskjellen på disse to menneskenes virkelighetsoppfatning kommer til uttrykk når de skal gå inn på hvert sitt soverom. Kona går inn til sitt vanlige rom, mens Depp går inn til et rom som inneholder mange slags fantasifigurer i et fargerikt og fascinerende landskap.

Jeg vil lære litt av barna! Finne tilbake til den livlige fantasien jeg ble født med og ta den med tilbake inn i hverdagen.

Dedikert til Ida

2008-11-08T00:33:00.000-08:00

Jeg har forstått det sånn fra sikre kilder at Ida synes jeg oppdaterer bloggen min for sjelden. Det skal jeg ikke ha på meg, så for å bekjempe en slik en bevegelse, svarer jeg på Ragnes tag.

Så kjære Ida; denne er til deg!

Siden denne dagen akkurat har startet tar jeg meg friheten til å svare for gårsdagen.

Dagens glade:
Da elevene ikke hadde hatt lang skrivelekse denne uka. Mindre å rette på en fredag ettermiddag. Hvertfall på papiret.

Dagens sang på hjernen: Kveldssang for Laffen. To kolleger fylte 40 år, og damekoret på skolen sang sanger til dem, blant annet på denne fantastisk -vanskelig å få ut av hodet- melodien.

Dagens beste måltid: bakt potet med Andy på ettermiddagen.

Dagens fnis: Meg selv da jeg har snakket uten å ha tenkt. "Jeg kommer ikke til å huske noe av denne kvelden!".Ikke det beste å si på noens bursdag.

Dagens overraskelse med påfølgende panikk: Jeg tok alt med knusende ro.

Dagens irritasjonsmoment: Apekatter, apekatter, apekatter små.

Dagens spørsmål: Hva SKAL jeg ha på meg?

Jeg tagger Ida!

Perspektivtegning

2008-10-27T13:43:00.000-07:00

Jeg har fått god erfaring i konflikthåndtering:
Først kalte jeg ham en promp, så ble han sur på meg for det, og så kalte han meg en ert og da kasta jeg det på ham.

Jeg får høre om framtidsvisjoner:
Se; jeg har tegnet en kleskolleksjon som jeg kan selge når jeg blir stor, og jeg skal gi pengene til FN.

Jeg får høre om moral:
Jeg vet om et stygt ord for pakistaner som er veldig slemt å si, jeg har hørt det og det er ikke noe snilt å si til noen derfra.

Jeg får høre om familie:
Oldemor ble over hundre år og da fikk hun brev fra Kongen.
Jeg ble født 6 uker for tidlig og da måtte jeg ligge i en boks uten lokk
Tanta mi passlillesøstra til kongen(?)

Jeg får høre om kjæledyr:
Katten min heter Pusenubb

Jeg blir godt kjent med personlighetstrekk hos barn: Hva saa duuu?

Jeg får høre tilståelser:
1. gutt:- De to gutta viste seg nakne for jentene! -
Lærer: - Er det sant?
2. gutt: - jeg gjorde det ikke!
1. gutt: - jo, du viste rompa di.
2. gutt: - okei, da, jeg gjorde det litt

Jeg lærer geografi:
Hotellet vi bodde på i India heter Elmorale

Jeg lærer lokalgeografi: Det har vært innbrudd på jobben til mamma flere ganger. Nå kaller de bare fyren for George.

Jeg lærer om biologi:
kroppen består av blod og 40 gram vann

"Jeg skal passe på deg nå, alt skal bli så bra"

2008-09-14T03:20:00.000-07:00

Jeg har begynt i et yrke der jeg er nødt til å være i forkant med alle beskjeder som skal gis, og å være så tydelig som det overhodet er mulig å være tydelig. Dette gir resultater også utenfor jobbens fire vegger. Her om dagen skulle jeg møte ei god venninne, og på telefon sier jeg uten å sette større spørsmålstegn ved det: "jeg går nedover bogstadveien på høyre side, det vil si din venstre". Det verste var at jeg ikke tenkte videre over at personen jeg prata med er i beste velgående og klarer å finne ut dette selv.. Jeg har automatisert hvordan jeg skal møte et forklaringsbehov de fleste barn har, og tar det med meg i dagliglivet. Jeg slipper spørsmål, jeg slipper mas, jeg slipper å gjenta meg selv på et senere tidspunkt. Jeg har kun jobbet en måned. Hvordan blir det etter et helt yrkesliv??

Fredagens

2008-09-05T12:02:00.000-07:00

Jeg vil herved dele noen sitat.

Hva heter gassen vi puster inn?
- den heter en lunge

Ulike måter å skrive tjue på:
skjue, kjue, twue.

Ulike måter å skrive plankton på: (Veldig forståelig for øvrig)
Platon, plangton, planton. plurton.

thirteen= tvørtin

Nye bekjentskaper

2008-09-04T12:39:00.000-07:00

Hva er egentlig den beste måten å få kontakt med nye mennesker på? Det er sannelig mange forskjellige innfallvinkler til akkurat dette temaet, men i dag opplevde jeg en ny og muligens noe original en. Hvorfor ikke bare gå forbi det motsatt kjønn, klaske han/henne på rompa, si halla og gå videre? Midt på LYSE dagen?? Er du ca 7-8 år yngre enn den du klasker på, så er vi der. Må vel innrømme at dette var noe sært. Har aldri hatt han i praksis heller. (Ikke at mine praksiselever hadde dette som en av sine hovedvaner, men likevel). Får skylde på Rag, og hennes funksjon som vikarlærer på en viss skole.

Høsten

2008-08-31T09:59:00.000-07:00

Bloggen min blir liggende mye alene uten stell. Dette faktum gjør det vanskeligere å komme ut med innlegg jeg har hatt lyst til å skrive, fordi tiden flyr fra meg. En ting kan jeg nevne siden sist, og da er det gjort. Jeg har giftet meg. Og det anbefales.

Ellers vil jeg si til dere som enda ikke har lest "Vindens skygge", at jeg har vært i denne fortellingens lokaler i Barcelona og sett det Daniel så. Jeg har vandret gjennom gatene der Daniel så den tildekkede mannen med sigaretten, lysende mot seg. Jeg har sett den lyktestolpene som er så karakteristiske for fortellingen og for Barcelona generelt. Men det viktigste av alt. Jeg har vært ved inngangen til stedet der "De glemte bøkers kirkegård" ville ha ligget, og forstått hva som gjorde nettopp dette stedet så fengslende for hovedpersonen å få oppdage. Selvom ingenting tyder på at det ligger et slikt bibliotek der, er det, for å sitere Zafón, en fordel: fantasiens mysterium blir dermed opprettholdt. I denne uhyggelige, stinkende gaten er alle fri til å danne seg sitt eget bilde av den forfalne, store døren og av bygningen bak*. Det var som om å se Daniels Barcelona, var med på å bli bedre kjent med ham og de andre.

Etter å ha vendt tilbake fra Barcelonas eksotiske og romantiske gater, har jeg kommet tilbake til Oslo og får oppleve alt det gode denne byen har å by på om høsten. Jeg liker høsten. Har fått mer og mer sansen for denne årstiden etterhvert som årene går. Blader som faller, den friske luften. Den noe mer kjølige tilværelsen og regnvær. Det er rett og slett digg å være ute.

Gleder meg til høstferie og fjellturer!

*Buger, Geel, Schwarz i samrabeid med Zafón- vindens skygge- reiseguide.

Bryllupsplanlegging

2008-07-21T13:26:00.000-07:00

Bryllupsplanlegging er et spennende, gøy, engasjerende og kreativt prosjekt, som i tillegg er det første store selskapet et brudepar skal planlegge sammen. Etter å ha vært i bresjen for å arrangere et bryllup som skal gå av stabelen i mindre enn to uker, kom jeg over en artikkel i ukebladet "Hjemmet" fra 1992 som gir deg tips til hva du bør huske på før bryllupsfesten og når dette bør gjøres noe med. Jeg vil nå dele med dere noen av de beste tipsene fra denne artikkelen.

1. Først må dere finne en passende dato, og så oppsøke prestekontoret i den menigheten en av dere tilhører. Dette er lurt å gjøre minst åtte uker før bryllupet. I god tid med andre ord.

2. Husk at kirkelige vielser nødvendigvis ikke foregår i kirken. Det går an å snakke med en prest å få ham/henne til å vie dere i en luftballong for eksempel. Skulle gjerne fått dette tipset tidligere!

3. Bruden har sikkert tenkt å gå til frisøren før vielsen. Huska at mange gifter seg før Sthans. Ok, greit å vite.

4. Fire uker før bryllupet: invitasjonene burde sendes ut nå, slik at gjestene får dem i tide. Husk å skrive ned sted, adresse og klokkeslett. Kampen kirke finnes ikke bare i Oslo, men også i Stavanger! Vi klarte ikke å få ut alle invitasjonen i løpet av fire uker. Så da hadde noen fått invitasjon etter bryllupet hadde vi fulgt denne oppskriften:D

Og det beste:

5. Natt til bryllupsdagen: Sørg for en god natts søvn. Bryllupsdagen skal stort sett gå til å pynte seg og til å få på seg bryllupstasen. Vielsen, festen og alt annet moro er bortkastet med andre ord.

Statusrapport

2008-07-14T11:24:00.000-07:00

Det beste sommerminnet. Så langt: Blikkstille vann, gode mennesker rundt seg. Latter.

Den herligste nyheten: en god venninne har fått seg kjæreste.

Det fineste stedet: Gon

Den kjipeste følelsen:
Å ønske at man var en annet sted enn der man er.

Den største forandringen. Hittil: Flytting til Majorstua sammen med en gutt.

Gleder seg til: Farristur og en spesiell dag i juli..

Den største gulroten: 02.08.2008

Spenningsfølelse: Skolestart.

Sommerferien

2008-07-09T14:32:00.001-07:00

Sommerferien er kommet på besøk og den ønskes alltid hjertelig velkommen i Elines verden. Derfor skulle man tro at jeg er flink til å pleie den, gi den omsorg, leke med den og fortelle eventyr for den på sengekanten om kvelden. Men ikke dette året nei. I år har Eline vært såpass lur at hun har takket ja til en treukers sommerjobb som ikke vokser på trær. Jeg får muligheten til å bære rundt på all slags saker, bære enda litt mere saker, og helst tømme pappen. Sommerferien må jo forstå at dette er fristende! Selvom den viser seg fra sin beste side med varmende solstråler fra morgen til kveld, knallblå sjø og lyse sommernetter, kan den dessverre ikke få være sammen med matmor før på ettermiddagen/kvelden. Da er det godt å tenke på at jeg var ansvaret mitt bevisst da jeg tok en ferie med Sommerferien på Setskog i forrige uke, og pleiet vannet og solen der. Men fortvil ikke sommerferie! Jeg skal komme så sinnsykt tilbake med mitt nærvær og min bevissthet de to første ukene i august. Gleder meg!!

Den fyrste song

2008-05-25T00:36:00.001-07:00

Det er kultur for å skrive ned tekster man liker på bloggene sine. Jeg er ikke noe dårligere enn at jeg følger opp med en tekst skrevet av Per Sivle som flere av dere sikkert har hørt, muligens da statuen av Kongens mor ble avduket i Slottsparken, nemlig "Den fyrste song". Dette er en av de vakreste tekster jeg vet om og enda mer sterk blir den når man kjenner til at forfatteren bak teksten mistet moren sin kun 3 år gammel. Savnet etter henne satt fast i ham hele livet, og som bar preg i flere av tekstene hans i tillegg til denne.

Den fyrste song eg høyra fekk,
var mor sin song ved vogga,
dei mjuke ord til hjarta gjekk,
dei kunne gråten stogga.

Dei sulla meg så underleg,
Så stilt og mjukt te sova,
Dei synte meg ein fager veg,
Opp frå vår vesle stova.

Den vegen ser eg enno tidt,
Når eg fær auga kvila,
Der stend ein engel smiler, blidt
Som berre ei kan smila.

Og når eg sliten trøytnar av
I strid mot alt som veilar,
Eg høyrer stilt frå mor si grav
Den song som allting heilar.

Nasjonaldagen

2008-05-18T09:12:00.000-07:00

I går var det Norges bursdag og til tross for regn og sur vind trapper det norske folk ut av stuene sine og stimler sammen nede i sentrum for å være vitne til årets tog bestående av korps og skoleklasser. Det er noe sterkt rundt dette; tross vær og vind skal vi ut og hedre at Norge er en egen stat og markere dette sammen som en inkluderende nasjon samme hva som kunne hindre oss. Kanskje jeg også skal referere til Henrik Wergeland (jfr Vårt Land 16.05.08) og påstå at han ville vært stolt av oss. (I denne artikkelen uttalte diverse personer seg om hva de trodde Henrik Wergeland ville sagt i dag hadde han sett samfunnet vårt. Det som stod i deres egne interesser var påfallende sentralt for å si det sånn. Det er akkurat som om ved å alliere seg og late som om en av Norges fremste historiske personer er enig med deg skal bidra til å fremme deres sak). Ingen av oss vet hva Henrik Wergeland ville ha sagt! Men tilbake til barnetoget. Vi hadde benket oss opp og kikket etter diverse praksisskoler. Humoren rundt dette er at selv om denne dagen skal være full av positivisme, hindrer ikke det mange å klage over at det er trangt, manglende fri passasje og at paraplyer drypper. Dette lo vi av hele dagen.

Ellers er jeg meget fornøyd med gårsdagen. 17.Maifrokost hos Ida A med særdeles hyggelige folk, dagsaktuell musikk med nasjonalistiske marsjer på plakaten der valdresmarsjen var en av de, tale av Ida og masse god mat. Fellessang av "Norge i rødt, hvitt og blott", og "Ja, vi elsker" stod også sentralt, bland dette med masse humor, så er vi der. Videre stod pølsefest, jakt på lakris og partey hos Andreas, Gjermund, Olaf og Ole Jacob på Majorstua på programmet.

"Det var i den tid jeg gikk rundt og koste meg i Christiania"

2008-05-12T02:58:00.000-07:00

I disse dager går jeg rundt og er litt nasjonalromantisk. Jeg liker våren i Norge. Og ikke minst; Jeg liker våren i Oslo! Ingenting er bedre enn når menneskene kommer ut fra sine lune huler og slår seg ned på en ledig flik i en park. Grillene og ulike baller, i vårt tilfelle en afrikansk en, nei jeg mener selvfølgelig en amerikansk en, blir bragt fram fra skjulestedene, og saligheten legger seg over Frognerparken, Stensparken og på St.Hanshaugen. I løpet av denne helgen har jeg vært så heldig å tilbringe flere timer i to parker, St.Hanshaugen og Frognerparken, da på ettermiddagen og kveldstid. Først sammen med Ida Aurora og Andreas, så med diverse andre folk fra familier og kollektiv. Grilling stod på programmet og ballkasting, da ballen kun en gang ramlet i vannet ved Frognerparken.

Mens jeg først er inne og skriver et blogginnlegg, noe som har blitt en sjelden begivenhet for mitt vedkomne, må jeg slå i bordet for den nye operaen vår. Det høres kanskje ironisk ut med tanke på den ufattelige mediedekningen dette bygget har fått i løpet av dets tilblivelse og i etterkant med gul marmor og det hele, men det er det ikke. Jeg må runge et HURRA for operaen vår. Den er virkelig fantastisk flott, og ikke desto mindre av at første gang jeg besøkte dette bygget rommet taket over 900 soul children barn. Som en tilfeldig forbipasserende nordlending sa det; det er alltid noko som skjær i Oslo utan at ein væit det(kan ikke si min dialekt på dette tidspunkt skildrer den fine nordlanske dialekta i særlig stor grad. Dette sier jeg selvfølgelig selv for å slippe å få eventuell pes rundt det).

Snart er det 17.Mai, og det betyr barnetog! Det er siste gang jeg ser på det -hvis jeg rekker det, har hatt en tendens til å komme for seint, hilsen hyggelige 17. maifrokoster- for neste år skal jeg gå sammen med elever på 3.trinn som jeg skal ha ansvaret for:). Det er rart å tenke på.

Ellers er jeg ferdig med 1 av 3 eksamener for deg som lurte på det. Leverer mappa i samfunnsfag på onsdag, og da er det kun muntlig igjen 5.juni.

Til slutt vil jeg si at syrinene snart er sprunget helt ut! Jeg gleder meg.

Treningens ulike sider

2008-02-10T02:57:00.000-08:00

I snart et halvt år har jeg trenet på et treningssted som fram til i høst var uprøvd for mitt vedkommende. Nå da semesterkortet mitt snart går ut vil jeg med denne bloggposten beskrive hvilket inntrykk dette stedet har gitt meg, og hva jeg sitter igjen med av gode minner, og minner jeg prøver å fortrenge. Sett deg tilbake og la deg gli inn i treningens aktuelle verden!

Eventyret startet da jungeltelegrafen sendte bud om at studenter fra Høgskolen i hovedstaden kunne få treningskort for kun 600 kroner for et semester. Det var O A S som ville slå på stortromma og gi oss studenter et inntrykk av at de ikke har glemt oss, og at de er villige til å gi oss et treningsstilbud som skal veie opp for deres mindre billige tilbud på et annet treningsstenter. Men nok om det. Jeg ville la meg bli en del av det!

Det som er så eksepsionelt med dette senteret er konseptet saltrening. Man kombinerer styrke og kondisjon i løpet av en time. En lettvint løsning tenker du? Genial sier jeg! Instruktøren står i midten og medlemmene står rundt med ansiktet vendt mot ham klar for å ta imot og ta i bruk guruens bevegelser og rytme. Musikken dunker ut fra høytalerne og skal fungere som motivasjon for tilhengerne til å løfte føttene litt høyere, armene litt strakere og holde ut litt lengre når man har kommet til X antall situps. Etter at timen har begynt er det alltid flere etterslepere som detter inn døra og setter igang med øvelsene som de middelaldrende mannfolka i midten instruerer i. Det er armer og bein overalt og det komiske ved hele situasjonen er ikke til å komme bort i fra. Rundt meg står godt fungerende mennesker som gjør de mest latterlige bevegelser sammen. Det er til å få fnatt av de første fem minuttene hver gang. Det blir ikke noe bedre av at vinduene ut mot gata dekker hele veggen og at det kontinuerlig går mennesker forbi utenfor. Disse blir vitner til aktivitetene innenfor, der rytmiske og mindre rytmiske øvelser blir utført. Etterhvert blir man herdet og kommer inn i en slags sinnstemning der dette er normalt, man skulle ikke tro at man har gjort noe annet. Mennesker fra 17 år og opp til 70 tilbringer denne timen sammen hver uke, gjerne flere, der det eneste de har til felles er å prøve å følge instruktørens beskjeder. Og det føles godt. Når man ligger på matta i mørket, lyttende til strykeinstrumenter og tar en såkalt "timeout" etter uttøying, skulle man tro at man var et nymatet barn. Tilfredsstillelsen over å ha gjort kroppen sin glad, tatt i bruk semesterkortet, og at du klarte enda flere armhevinger denne gangen, er nok til at du kommer tilbake.

Betraktinger ut fra et juleaktig perspektiv

2007-12-29T12:22:00.000-08:00

Julehøytiden har gjennom den siste uka senket seg over landet, varmet oss med sitt gylne teppe- i den grad man ser bort i fra regnet som har preget vår hverdag- fra julaften og fram til i dag. I løpet av uken har julekos, julemusikk, julefamilie og julevenner stått på programmet. Julekjæreste har det ikke blitt noe av i år, da min tilkommende valgte å tilbringe julen i utlandet. Trøsten får være at neste jul er alt annerledes.

Få dager før jul åpenbarte familien Myrvangs tradisjonelle juletrehogst. Da benket alle som kunne krype og gå seg inn i bilen for å sette nesa mot julevennen til mamma og pappa som selger jultrær. I min tidlig ungdom var dette noe av det mest pinlige jeg visste om. Ikke særlig juleromantisk, men for å begrunne denne opplevelsen vil jeg dra fram tre sentrale punkt. For det første var det vissheten om at julevennen fikk innblikk i at hele familien skulle hente dette treet som gjorde det så flaut. For det andre var det så uhorvelig pinlig at pappa snakket så høyt om hvor flott det var at hele familien var med. For det tredje var det tanken på at det var et grantre vi var på jakt etter som gjorde det hele vanskelig. Jeg hadde en periode i livet jeg ikke forstod poenget med å dra et tre inn i stua, for så å pynte det, og vise hele slekta og venner hvordan treet vårt ble seende ut. Samtidig slo vissheten seg fast ved å vite at alle disse folkene hadde et liknende julepynta tre i stua. Hva skjedde med folks fornuft? Jeg fikk alltid en merkelig følelse innvendig, sammen med en liten skyldfølelse for at julefølelsen hadde forlatt mitt legeme. Hva hadde skjedd? I løpet av årets juletrehogst var ikke følelsen som strittet imot hele juletreprinsippet til stede, og jeg fikk i tillegg oppleve lukten av granbar, da treet måtte dryppe av seg i badekaret pga det vakre rimet som før julaften befølte alt av utemateriale. Hvilken lykke! Jeg fikk oppleve at jeg er i stand til å kjenne julegleden og se fellesskapet i hvordan juletrær bringer mennesker sammen i høytiden. (Om man ikke har annet å snakke om kan man dra fram juletreet som tema. Det kan sammenlignes med været, det er noe de fleste har til felles i julen). Fjortisperioden var heldigvis bare en fjortisperiode. Den varer heldigvis ikke til man er 23!

2. januar begynner nyttårslivet, og det er med spenning og nysgjerrighet jeg lurer på hva det nye året vil bringe. Til sommeren er jeg ferdig utdannet lærer (iiik), og kan med dette på samvittigheten starte prosjektet med å oppdra våre nye generasjoner i norsk, samfunnsfag, KRL. Hvorfor i alpakka(som for øvrig er et klovdyr som tilhører den Sør-Amerikanske kamelfamilien sammen med lama, guanacos og vicunas) har jeg ikke valgt fag som kroppsøving eller noe annet estetisk? Jeg kan trøste meg med at en allmennlærer, som min tittel etterhvert vil lyde, er en person som skal kunne litt om alt(høres litt trist ut i grunn, men på grunn av denne bivirkningen kan man ofte være flink i TP, hvertfall hvis man ikke spiller sammen med Holmedahlfamilien). Jeg vil slå meg til ro med at min estetiske sans ikke vil tape noen gunst hvis jeg er flink og holder den ved like. For øvrig er det ikke alltid like takknemlig å undervise i musikk. Makan til gledessdrepere noen elever kan være når man dæljer til med et undervisninsopplegg uten sidestykke i en 6. klasse(hilsen musikktime ved skoleovertakelsen okt 07, red anm). Takk og lov at enkelte satt under pulten dagen etter og sang av hjertens lyst på min gode og kjære banansang med rytmer.

Dette ble litt for langt. Så kjære leser, hvis du har kommet så langt som dette og ikke har lagt
inn årene for lenge siden, vil jeg nå avslutte innlegget med ønske om et godt nytt år og en herlig vår!

Kald, rå og brutal

2007-12-18T00:04:00.000-08:00

Det finnes sikkert flere begreper ute i omløp blant Norges befolkning som ennå ikke har fått sin egen definisjon. Dette kan være alt fra enkle ord, sammensatte ord til dialektord osv. Et begrep jeg vil nå vie min ære og heder til på denne siden, tilhører angstfamilien og har av meg og min søster blitt definert som kuldeangst.

Se for deg at det er sommer, det er seint på ettermiddagen, og sola varmer ikke så godt som tidligere. En sky har faktisk sett sitt snitt til å gjemme sola. Til tross for at du har badet en stund må du ta det siste stupet fra brygga, og du tar sats og stuper uti. Det er da det skjer. Med en gang du har fått armene og hodet under vann angrer du på avgjørelsen om det siste stupet. I mørket og gjennom luftboblene herjer et febrilsk ønske om å komme opp igjen, slippe sitringa rundt skuldrene og kulda som legger seg som et teppe rundt kroppen. KULDEANGST! Det eneste som står i hodet ditt er at du må opp, opp, opp. Det slipper med en gang du er oppe på brygga igjen.

Informasjonsanekdote: Kuldeangst oppstår gjerne i mørke og kaldt vann.

Se for deg vinteren. Det er på kvelden og du er på vei hjem og går og hutrer ved Kong Vinters kalde skuldre. Ved et øyeblikk skjønner du at du har vært for lenge ute. KOM DEG HJEM. Kuldeangsten er på ferde igjen.

Kuldeangstens personlighetstrekk: Han oppstår gjerne i mørke og på vinteren.

Kuldeangsten personlighet minner meg litt om kranmannen jeg så ofte drømte om i marerittet jeg hadde som barn. Hver gang jeg hadde vannkrana for lenge på, det kunne være alt fra kjøkkenkrana til krana på badet, kom det ut gjennom krana en farlig skikkelse som til og med var sterkere enn pappa. Kranmannen var en liten luring som så sitt snitt hver gang en uskyldig jentunge glemte å skru av krana. Jeg husker slutten på drømmen som at alle løp ut av kjøkkenet eller gjemte seg under bordet, mens jeg satt fast i vasken. Hjelpe seg selv den som kan.

Kuldeangstens definisjon oppsummert fra en fremtidig ordbok:
Kuldeangst - oppstår gjerne i kulde(sannsynlig nok), mørke, på vinteren og i vann. Personen som får det har blitt for kald, og må inn i varmen.

Norsklærerens hjørne:
For dere som tror at ordfeil eksemplifisert som for eksempel "dame frisør" kalles orddelingsfeil, må akkomodere dette til et nytt begrep; Særskrivingsfeil. Orddeling brukes kun om ord som skal deles, mens særskriving uttrykker det som faktisk skjer når man skriver et sammensatt ord i to eller flere deler. Man skriver orda hver for seg!
Artig ikke sant? Lenge leve ord og begreper!

neida så joda så

2007-08-28T03:56:00.000-07:00

Semesteret er i gang. Utenfor roper en svenske der han står på staffeliet de så pent har satt opp for å legge en real makeup på blokka vår. I morges ble vi vekket av kvitteret fra et stort bor som man skulle tro hadde PMS. Det har gått over litt nå, men innimellom blir vi minnet på at det fremdeles er der og krever sin plass.

Sommeren er over, men det har vært en veldig fin sommer tross knallværet som har glimret regelmessig med sitt nærvær. I løpet av sommeren har jeg fått være i to bryllup, først til min kusine Henriette og så til min venninne Åse. To kjempefine bryllup som fikk fram noen tårer. For noen vakre par!

Jeg har vært på hytta, jobbet litt og vært litt i Oslo hos Andy og familien hans. På slutten av sommeren fikk Andreas og jeg endelig til farristuren vi har snakket om lenge, så 9. august pakket vi oss opp i kanoen og padlet til flatøya. Min barndoms ferieparadis. Ikke visste jeg at det var denne dagen jeg skulle bli forlova! Høydepunktet i sommer, og vi svever fortsatt. Neste sommer blir det brølløp i Sandefjord:)

Glimt fra Hellas...

2007-07-03T14:03:00.001-07:00

Hellas var helt konge.. En hel uke med sol fra klar himmel hver eneste dag, og herlig middelhavsbadevann. Å kunne slappe av etter en intens eksamensperiode var ufattelig deilig, og ferien var etterlengtet. I løpet av uken i Chrani ved Kalamata, fikk vi gjort mye forskjellig i tillegg til å ligge på stranda og bade i bølgene:) En av Apollos utflukter brakte oss til Olympia, plassen der det olympiske eventyret startet, og her kom virkelig noe av Hellas stolthet og fascinerende fortellinger til uttrykk. Fra denne dagens historietime sitter infoen om at kun 18 av 8000 deltakere (i ett semester) ble tatt for fusk, og at de av dem som faktisk tillot seg selv å bruke midler utenom det som var lovlig, fikk navnet sitt slått opp på store søyler som alle kunne beskue på veien inn til selve stadion. For en nedverdigelse! Premien for å vinne de olympiske leker var en krone laget av et spesielt sort tre, og ære og berømmelse i store dommer. Kvinner fikk ikke komme inn på selve stadion, og det var satt opp egne vakter som sjekket de "mannfolka" som var utkledde kvinner. Flaks at det ikk gjaldt i dag, siden det var spesielt gøy å komme inn på stadion. Jeg kjente at min egen tid fra min friidrettskarriere kom tilbake, og jeg kjente på meg selv hvordan det kan ha vært for olymipakjemperne å løpe fram og tilbake på stadion(fenomenet med å løpe i ring har man kommet frem til i ettertid). Jeg fant heller ikke noen sleggering, men det er vel også en gren som noen luringer har kommet frem til i seinere tider:) Når man skal løpe i ring, kan man jo også snurre i ring..? Uansett var det veldig gøy å overvære Olympia på denne varme dagen!

Videre har vi visitert både Petalidi og Coroni og opplevd grekere på nært hold. Spesielt byen Coroni var fantastisk flott(bildet med seilbåten er tatt derfra). Der kunne vi se fisker svømme langt intil bryggene og menneskene synes det var spennende med turister. Det må nevnes at denne delen av Hellas ikke har lagt stor vekt på turistnæringen. Det kan underbygges med at en liten unge på en terasse satte igang et ekstatisk hyl da han så oss:)

Vi ble kjent med en spesiell restaurant der vi var flere ganger på rad. Chicken sovlaki is a must!
Stranda vi tilbrakte mange timer på! Utsiktspunktet der bildet er blitt tatt er en restaurant bygd oppover i fjellveggen. På toppen ligger hovedbygget, mens en liten heis var montert for å bringe ned maten for de som jobbet med å underholde gjestene på stranda.

Etter omvisningen på Olympia stadion var det godt med en liten pause i skyggen:)
Dette er Ragne og Andreas for de som måtte lure=) hehe

I like the colors!

Skjebnens ironi

2007-06-10T02:51:00.000-07:00

30 grader i skyggen

sol fra klar himmel

vindstille

eksamen på tirsdag

Men for all del; det er digg med smak av sommer:)

17. Mai i Tigerstaden

2007-05-19T05:21:00.000-07:00

På fem minutter så jeg disse kjendisene:

Nadia Hasnoui
Finn Schøll(som etter å ha sett meg peke og informere Ragne om synet, snudde seg og vinket:D)
Gaute Ormåsen
Kong Harald
Dronning Sonja

På kvelden var jeg på en 17maifest med påfølgende konsert hvor Maria Solheim blinket (i mangel av et bedre ord) med sitt nærhver.

Kvelden før var Maria Mena på tullins.
Bjørn Ole fra "skal vi danse" og "dansefeber" har flyttet inn i samme oppgang som meg.

Ida, roomie, lurer på hvorfor jeg synes det er så gøy å se kjendiser. Jeg vet sannelig ikke. Men en ting vet jeg og det er at det er like viktig å få de jeg er sammen med til også å se dem, derfor informerer jeg også om det på bloggen!

Resten av 17.mai var fylt med sol, mennesker, is, pølse, gode venner, for de som måtte lure på det.

Trondheimstur:)

2007-05-02T00:54:00.000-07:00

I helgen tok Ida og jeg den lange reisen med nattog for å gjøre Trondheim:P. Nattoget var i riktig så sjarmerende standard, med teppe, pute, ørepropper, og slikt et fint bånd til å legge over øynene. Så etter vi først hadde satt oss i feil vogn, kunne vi endelig slappe av og sette oss godt til rette i de gode setene. Trist at Ida og jeg er såpass uerfarne på nattogfronten, for disse tingene, som NSB faktisk gir bort til de reisende, lot vi ligge igjen i frykt for at det ikke ville bli satt pris på at vi rappet dem med oss. På den annen side, er det jo logisk at en oppblåsbar pute man har puttet i munnen, et teppe man har vært i nær kroppskontakt med, er saker NSB gir bort til de neste passasjerene. Så det var en god tanke, Ida og Eline. Etterkommerne deres sender nok sine varme ønsker.

Vel fremme i trondheim fant vi bussen vi måtte kjøre med for å komme til Elise, og da hun var på skolen sov Ida og jeg i 4 timer.. Godt taima med andre ord. Vi tok oss en tur på byen og jeg var Elises guide med tanke på severdigheter der i gården. Etter fam Myrvangs turisttur til Trondheim for flere år siden, så har jeg sett flere severdigheter enn innbyggerne i Trondheim. Nå vet endelig Elise hva og hvor stiftsgården ligger. Det eldste trebygget i Norge, der Kongen og Dronningen overnatter da er på besøk i Norges eldste by.

Seinere var vi på besøk hos thomas og karl edvard. Det var riktig så koselig med god middag og mye latter. Runar kom også etterhvert, så gjengen ble fullkommen.

På lørdag var vi en tur på Salem og traff igjen flere fra viken. Det er alltid like koooz, og sannelig møtte jeg ikke også ei barndomsvenninne av Andreas fra tida i Bangladesh. Moro:)

På søndag var vi i Nidarosdomen. Koselig å treffe Ingvild, Kristine og Inger Agnete der! Koselig å slå av en prat!:).

Så bar det videre til Vitensenteret med Runar. Veldig mye fysikk der altså. Blir spennende den gangen jeg skal forklare mine forhåpentligvis kommende barn hvordan og hvorfor de ulike duppedittene fungerer som de gjør. For å gå på vitensenteret er et must! :)

Siden spiste vi middag på peppes før vi tok toget tilbake til tigerstaden klokka litt over fire.

Det hadde vært en strålende tur, og alle var fornøyde! På toget hjem så jeg og Ida filmen om den fabelaktige Ameli fra Montmartre. Det var en riktig så kunstnerisk film i den rette ånden som jeg liker.

låvv!

2007-04-20T08:32:00.000-07:00

Det er en stund siden jeg har vist noe livstegn fra meg på denne siden. Min gode venn, (nr 7 på kommentarlista på forrige innlegg)legger skylda på facebook. hmm, kanskje har hun rett? det vet ingen:P

Siden sist har jeg vært en tur til et land langt, langt av sted. Ikke helt bortenfor sol og vestenfor måne, men nesten. Aserbadsjan er navnet, det var en snasen tur! bare se på bildene:

For de som lurer på hva jeg driver med på det ene bildet, så er jeg faktisk en elefant. Det var flere med meg. Andreas tok bildet så ingen fikk foreviget noe slikt av ham. Typisk. :). Barna på barnehjemmet vi besøkte var veldig ivrige på musikkstunden vår, og det var veldig gøy! Fjellene med snø på er kaukasusfjellene. Pretty ok!

Andreas er inne i kirken i Kich. Det første bildet er tatt i Sheki, byen som satser på turistnæring. en meget vakker by.

Ellers var det en kalv som ble oppkalt etter meg der nede. En familie som Andreas foreldre kjenner hadde en kalv, som er halvt norsk(!) og faren til Andreas forelso at den kunne hete Eline. Jeg vet ikke om han sammenligner meg med en kalv, og fant dette veldig naturlig, for jeg så det hvertfall ikke komme. :). Morsomt å tenke på meg og Eline som befinner seg i Aserbadsjan:D.

Nå er jeg tilbake på studiebenken, og begynner å kjenne eksamenspølsa komme snikende. Vi gleder oss.

Hadet!

2007-03-26T00:11:00.000-07:00

Noen oppfordringer:

Stem Linn til finalen i Frøken Norge! :)

http://www.froken.no/dueller/duell_tirsdag_27_mars_2007_klokken_18_55

Gå og se Music and lyrics

Mulig jeg er et takknemlig publikum å ha, men denne filmen er jeg glad jeg så. Hugh Grant har en av sine morsomste roller noensinne. Noen andre som har sett den?

Gå ut og nyt vårværet, snart er det påske folkens!

2007-03-21T12:22:00.000-07:00

Jeg er i praksis og lærer mye om dagen. Vi superstudentene på en av oslos østkantskoler møter blidt opp hver dag klokka åtte og begynner dagen. Alle har hatt flere timer allerede og min slager var vel den dagen jeg skulle lære elevene hvordan man bøyer nynorske verb. Den hvite rullegardina var i stykker, så hver gang elevene hadde blitt presentert fasiten på oppgavene de arbeidet med, på overhead, fikk de litt show ved at læreren deres måtte klatre opp på en gardinstol for å rulle den opp igjen. TIl gjengjeld var de veldig stille:P.

Og til slutt, til ære for TP og tikkinga hans: (jeg tror jeg bare kommer på 3, sorry Tp)

1. Jeg har enorme tempratursvingninger i kroppen, jeg kan svette, men samtidig være iskald på samme tid (Jeg trodde det var en stund til før jeg kom i overgangsalderen?).
2. Fordi jeg var så fan av Dawson's creek på ungdomsskolen/videregående, ble jeg oppkalt etter Josephine Potter på russelua mi.
3. Jeg elsker å være ved havet. Faktisk! :)

2007-03-09T05:03:00.000-08:00

Jeg har altså blitt tikket. Tikket spør du? Ja, jeg har visst fått sisten! :) Den skyldige er Miriam, og jeg skal visst skrive noen rare ting her.

Reglene lyder som følger(jeg har kopiert de fra Miriam sin blogg:):

Hver spiller starter med å skrive seks rare ting om seg selv. Bloggere som blir "tatt" må skrive seks ting om seg selv i sin egen blogg, i tillegg til å angi reglene for spillet. Til slutt velger spilleren seks nye bloggere som "har den", og lister navnene deres. Etter det er gjort, skriver han eller hun en kommentar på bloggene til hver av dem, for å la dem vite at de har blitt "tatt", og at de må lese bloggen til den som tok dem for mer informasjon.

1. Tja, har jeg gjort noe rart? Jo, nå kom jeg på noe: da jeg gikk på barneskolen ble jeg så oppslukt i "lille blå og lille gul" at jeg laget en "trappebok" om de. Jeg tror den ble 20meter lang. Hvis jeg ikke husker feil, ble den lest opp i klassen.

2. Jeg så på barnetv mye lenger enn alle de andre i klassen. Grunnet det kunne jeg mange flere titler på ulike program enn de andre.

3. Jeg har vært sammen med en tvilling. Haha! Da kunne jo søstera mi vært sammen med broren hans! Det hadde vært dritkult! Slapp av, jeg har hørt det før.

4. Jeg har kasta slegge...og var god i det!

5. Jeg rett og slett ELSKET Hanson da jeg var 13 år.

6. Jeg er 17 sekunder yngre enn Ragne (hilsen keisersnitt).

Hyttetur aldri sur

2007-03-09T01:35:00.000-08:00

I helgen, altså forrige helg, dro Henrik, Ragne, Andreas og Eline på hyttetur på det store og allmektige Skrimfjellet!

Ferden startet fredag ettermiddag kl 7, etter at handlejobben var gjort og skiene var på plass. Etter å ha kjørt et stykke stoppet vi i Svartstad for å kjøpe inn litt snop, og det var der de artige "problemene" begynte. Hvordan kjører vi egentlig til hytta når man kommer fra oslo..?? Etter å ha kjørt litt rundt, og prøvd å få svarstad skisenter på høyre side(da hadde jeg kjent meg igjen, for å si det sånn:P) måtte vi innse at vi trengte hjelp fra vår kjære far(Jostein Myrvang i dette tilfellet, ikke Gud). Da denne mannen kan alle ruter som går opp til Skrim i blinde, ble det ikke noe problem for oss å finne fram, bare vi fulgte hans instruksjoner.

Nå skulle vi tro resten av turen opp gikk uten de største problemene! Men halveis oppe i veien med grus og steiner som gjøre at bilen kunne blitt kalt "hompetitten" så takket eksospotta nesten for seg. Og godt var det! Nesten helt på toppen av fjellet så vi hytta, og vi pustet lettet ut. Vi klarte det! Andreas manøvrerte oppover bakken, men måtte gi seg selv om viljen var sterk. Den glei ned igjen! Hva skulle vi gjøre nå.. Joda, sterke og spreke som vi er gikk vi ut for å dytte! Henrik bak, jeg og Ragne satt på panseret.

!

Det var for å få bilen i plan:D

Dette gikk heller ikke. Jeg var mer bekymret for eksospotta enn Andreas for han gav seg ikke. Han kjørte ned bakken igjen for å få ekstra stor fart på toppen. Men lur som Andreas er, så tenkte han på bilens forhjulstrekk og rygget bilen opp hele den fantastiske bakken! Hehe, det så rimelig komisk ut, men virkelig imponerende med tanke på at denne gutten har kjørt den veien en gang. Ikke en eneste feilsving der nei!

endelig inne i hytta, klokka viste 2200. Vi hadde brukt 3 timer på en tur, som egentlig bare trenger å ta maks halvannen time. Men slike ting blir glemt når man får fyr på peisen, og man begynner å griller pølser (dette er en tradisjon vi alltid har hatt på hytta for dere som kanskje synes dette var litt rart;)) .

Vi spilte amerikaner, og prata og så etterhvert senket freden seg over Skrimfjellet.

Neste dag var det litt snøføyke og dis, men vi dro selvfølgelig på tur for det! VI hadde med oss sekk med kaffe og niste og begynte ferden. Føret ble tatt på alvor med en real omgang med skismørning.

Alle skøytet bortover og hadde det ellers rimelig fett. Merker jeg er litt lei av å skrive, men skal prøve å få med resten av denne fantastiske turen:P)

Nedoverbakkene er alltid de kuleste når man er på skrim, og denne turen var inget unntak. (Man kan ellers bli litt irritert på folk som roper "se dere for" når de kjører i en drittfart ned bakken). Greit det er gøy å kjøre, men ikke når man lager dårlig stemning:D.

Vel hjemme igjen spilte vi en runde med "Tønsbergspillet" som jeg vant på et friidrettsstevne i gode gamle dager. Andreas har en forkjærlighet for slike spill, så det var han som var i spissen for at dette skulle bli gjennomført. Jeg egentlig ganske enig. Tønsbergspillet er ganske gøy, spesielt hvis man har kommet litt i gang med det.

Ellers så laget vi middag og spilte flere kortspill. Neste dag var det ny tur, før vi pakket oss ut av hytta. Da vi kom opp til bilen for å dra hjem, hadde allerede min svoger med sine tre herlige barn kommet opp for å overta hytta. Vi fikk sett på de nye sekkene til twinsa og på adrianes nye håndkrem MED glitter! fantastisk altså.

Etter å ha hjulpet Tor med å bære ned i hytta, dro vi hjem. "Vi sees når vi sees!" var de siste ordene vi fikk fra torstein og adriane da vi rullet ned mot Oslo igjen.

Fjorden

2007-02-27T11:09:00.000-08:00

I går bestemte jeg og Ræg at vi skulle ta oss en tur hjem til fjorden. Siden det er satt av to uker med studiefri til arbeid med bacheloroppgave, passer det å ta seg noen dager fri siden man er blitt ferdig med oppgaven i den første uka.

Etter å ha prøvd å bli prakket på et VIP-kort av noen innpåslitne selgere på nasjonalteateret togstasjon, kunne vi endelig sette oss på toget. Er det mange av dere som bruker 4000 kroner tilsammen på en middag hvis dere er fire venninner som er ute og spiser? I så fall, skaff dere et VIP-kort for da får dere 800 kroner i avslag!

Og har du et VIP-kort kan du komme først i køen på en rekke ulike utesteder og få drinker til mye billigere pris for deg og dine venner. "Da blir du populær vettu! Men det er du sikkert fra før av;) " -sitat selger

Herligfreden.

Bedre ble det ikke da han rett og slett virker pissed for at jeg ikke ville ha kortet. "Hva har du å tape på det? ikke noenting! Du tror jeg lurer deg".

Herligfreden, jeg er student, faktisk! oh..

Men nok om det.
Vi kom oss til sandefjord, og etter å ha hentet linser for Ragne, satte vi oss på cafe, urbane som vi er. Det er da jeg ser norsklæreren min fra videregående, fantastiske Aud. Heite, så koselig! Jeg ble sinnsykt glad. Er det en lærer jeg har hatt et godt forhold til og som har vært avgjørende i mitt eget valg av fag til neste år, er det denne dama. Jeg har faktisk valgt akkurat det samme som Aud er lærer i nå. Norsk og samfunnsfag. Jeg hadde henne bare i norsk, så at hun har samfunnsfag nå, og at jeg også har valgt det, er bare et sammentreff.

Fattern hentet oss på mission, og siden ble det mæddag og kæffe.

Seinere er det frustrerte fruer! Jeg gleder meg:)

Dagens helt: Aud

2007-02-23T06:53:00.000-08:00

I dag var jeg dagmamma. Jeg kastet ball, kastet ball, hentet ball, smørte brødskiver, trillet vogn, kastet ball, kuttet opp et eple, kastet ball, hentet ball, tok litt bilder og kastet ball. En riktig så trivelig formiddag. Takk, Daniel! :)

Dagens bilde

2007-02-23T06:47:00.000-08:00

Hvem i all verden er dette??

Hvordan lærer du?

2007-02-19T13:01:00.000-08:00

Alle mennesker har sin egen form for læringsstil. Noen lærer best gjennom å bruke synet sitt, og har på grunn av dette en visuell læringsstil. De sitter som tente lys i timen og er veldig glad i at læreren skriver på tavla, bruker bilder i undervisningen og er generelt visuell i alt han gjør. De blir også fort ferdig med oppgavene, og liker å bruke farger og tegninger i sine egne notater.
De kan ha et godt øye for sammensetninger av farger, og kan med bakgrunn i dette ha en velutviklet klessmak. Her gjelder det også å skrive riktig på tavla. Er det noen elever som påpeker feil i det du skriver, er det de visuelle elevene.

Mennesker som lærer best ved å lytte til andre har en auditiv læringsstil. De kan etter en forelesning gjenta alt hva foreleseren sa, og gjerne på akkurat samme måte, dagen etter. De kan settes på repeat fordi de husker alt så innmari godt. Det gjelder ikke å pynte på sannheten når det kommer til disse elevene fordi de vet så innmari godt hva det var du egentlig sa.

De taktile elevene må ha noe i hendene skal de få best mulig læringssutbytte. Det kan knyttes til selve undervisningen ved at de får leke seg med feks klosser. Det sentrale ved denne læringsstilen er ikke nødvendigvis at det de har i hendene har så mye med det de holder på med i utgangspunktet. For disse elevene kan det være avgjørende at de får lov til å holde i en liten ball mens de leser en bok for at de skal klare å få med seg noe av innholdet i det hele tatt.

TIl slutt har vi de kinestetiske elevene. De bør helst kunne bruke hele kroppen skal det være noen poeng i undervisningen. Er det noen som får mest ut av de årlige ekskursjonene og som digger drama, er det disse elevene. Dette er den læringsstilen det er størst utfordring i å finne på opplegg for, men det skal ikke nødvendigvis være en unnskyldning for å la være å prøve.

Skriver man bacheloroppgave?

Ja

Hvilken læringsstil har du?

Noche Loca!!!

2007-02-17T02:42:00.001-08:00

Jepp, det var det det var. Full fest og glede til innsamling til arbeider i Ecuador. Begivenheten skjedde i storsalen, og det var Maria pluss fler (broren til Andy, feks) som var med å arrangere. De hadde satt sammen mange aktiviteter vi som kom kunne være med på, og alle inntektene som de fikk fra aktivitetene gikk til Ecuador. De hadde for eksempel satt opp et slags "luftslott" med radar ved siden av, der man skulle kaste en baseball så hardt man kunne inn i slottet. Radaren målte hvor mange km/t ballen gikk, og den som kastet hardest fikk premie. Yeah! vinneren klarte å kaste 105 km i timen. Det kunne jeg se langt etter med mine 36.. :)
Ellers kunne man perle armbånd eller smykker, kjøpe smoothies og kaker ++ i kantina, slå på pinata og være med på amerikansk auksjon.

Man kunne kjøpe kort til andre med en sjarmerende tittel på. Johannes, andreas bror, skaffet et kort til sin kone Lene, der det stod sexbomb. Jeg fikk et kort der det stod Nørdy på. Yeah! :)

Mari hadde tatt den lange veien fra Volda for å kunne bidra med noe som står hennes hjerte nær. Sinnsykt bra å treffe deg igjen, Mari! :)

Dagen da Eline fikk strøm

2007-02-12T13:41:00.000-08:00

Andreas og Eline sitter og spiser middag på kjøkkenet, og strømmen går pga en vannkoker. Det var snodig tenker Eline, siden ikke oppvaskmaskinen står på. Strømmen har gått noen ganger her i hegdehaugen kan du si, så dette er vanlig prosedyre, akkurat som at brannalarmen går når undertegnende skal steke rundstykker i ovnen etc.

Da strømmen takker for seg, er Eline raskt på pletten med åpning av strømskap, og det er når hun for andre gang skal slå brytern tilbake at strømmen går GJENNOM den ene armen og ut av den andre. Det ender med et jentehyl, der naboen - som er fra vårt naboland, har bursdag på min bursdag og heter det samme som kjæresten min- åpner døra i bar overkropp for å få med seg Eline sittende i fosterstilling med hendene foldet som i en bønn til Gud. Han lukket døren fort igjen for å si det sånn.

Strømmen gikk på igjen, kaffevannet ble kokt, armene er i orden, bortsett fra at jeg føler de er litt gele! Og det hele endte i et pingle "brannsår" på hele 3 mm i diameter på venstre langfinger.

hva var vel lista uten deg?

2007-02-07T01:45:00.000-08:00

Jeg liker lister, så her kommer det en liten liste over (u)interessante saker:

For dere som gikk på Viken sammen med meg, og som kanskje kan ha interesse av det; Visste dere at Åse Kristine og Maria fra finland var publikummmere på Beat på Beat forrige fredag? De satt rett bak det ene laget, så de var ofte med i skjermbildet. Moro moro. Hvem er det som ikke har vært på TV av vårt kull enda, lissom?

"Frelseren" av Jo Nesbø er utrolig bra! Han skriver på en måte som gjør at boka kan sammenlignes med hvordan en film er bygd opp. Nå drives jeg av det narrative begjær (hilsen HiO), til å lese den fortest mulig ferdig. Hvordan henger denne krimgåten egentlig sammen?

Jeg digger ungene på fritidsklubben der jeg innimellom er vikar. "Den vitsen er helt herpa ass, helt herpa".

På søndag, var Andy, Levvy, Andrea og meg selv i trefoldighet og satt på galleriet, der vi virkelig fikk prøvd ørene våre. Synd at lyden ble så dårlig da det var muntlige overleveringer, siden vi heller ikke så en dritt. Men musikken var fin! Takk oslo gk. De avsluttet med velsignelsen, og da kommer det spontant fra Lars Eivind: "jah, for den var original". fyda, levvy..

I dag har Ida Pølsa Søyland bursdag! Gratulerer, Ida!

Noen tøffe tvillinger:

Andy Candy:

mine herrlige klassevenninner:

2007-02-02T01:45:00.000-08:00

sjekk ut ragnes blogg

breakebattle i storsalen

2007-01-29T07:40:00.000-08:00

på lørdag var jeg på breakebattle i storsalen. Min eldste bror var med å arrangere, og breakere fra hele skandinavia hadde tatt turen for å få være med på dette. Det var mange av disse som generelt ikke har noe forhold til kirka, så på den måten er det så bra at storsalen åpner opp og viser at kirka er til for alle! Til tross for at innholdet er dansing til tusen(!).

Jeg og flere av medlemmene fra familien myrvang var på plass for å overvære begivenheten.

Det var utrolig mange flinke breakere fra 13år til 67! Meget imponerende var dansingen til flesteparten av deltakerne. Gutta på 13 forbauset veldig med sine ferdigheter, og spesielt grandma og grandpa viste seg fra sin beste side. Disse to er altså godt opp i pensjonsalder og er godt kjent i breakermiljøet. Dette gjelder spesielt dama som pleier å synes på ulike breakebattles i Europa. Hvor kult er ikke det. :)

Brage og kompaniet gjorde en god jobb med lyden, som de to DJ'ene bidro med fra scenen. Ingen kunne komme å si at lyden var dårlig væffal! :)

jeg skulle gjerne lagt ut noen filmer, men det får bli den dagen jeg vet hvordan jeg gjør det..

Ode til Gjermund

2007-01-28T11:42:00.000-08:00

Gjermund er gutten til venstre på bildet. Gjermund er broren min som til vanlig er helt normal. Gjermund møter verden med et åpent sinn, og blir satt pris på der han kommer.

Go Gjermund!

Ellens Annerledes Chat

2007-01-24T05:41:00.000-08:00

Forfatter: Monica Vikström-Jokela
Forlag: Iko-forlaget

Dette er historien om Ellen som ikke vil være annerledes. I denne boka får Ellen mye å bryne seg på. I oppgangen i blokka har flyttet inn en merkelig mann. Han har hår som en vaskemopp, og er tynn som en strek. Han oppfører seg merkelig og han har noe rart inne i leiligheten sin som høres ut som en tidsmaskin. I tillegg vedder Ellen med kameraten sin Daniel at hun skal klare å få seg en kjæreste i løpet av to uker. Hvis Ellen taper må hun lese et kjærlighetsdikt for Daniel høyt på gata. Det vil ikke Ellen! Hva skal hun gjøre? Klarer hun å få seg kjæreste hvis hun bare står stille å ser mystisk ut? Kan hun bli kjent med gutter hvis hun later som hun er interessert i hunder? Eller skal hun prøve å få seg kjæreste ved å prate på teenchatten på internett? Ellen prøver alt dette, og plutselig får chattingen hennes på internett mer alvorlige konsekvenser enn det hun hadde trodd. Prøver Daniel å ødelegge for at Ellen skal klare å vinne veddermålet? Eller er det kanskje noen helt andre?

Les boka og du vil finne svarte på hvem den merkelige mannen er, og hvordan veddemålet mellom Daniel og Ellen vil gå!

Tenk deg at du er 10-12 år igjen. Får du lyst å løpe til bokhandleren og skaffe deg denne boka, fordi du har fått så sinnsykt lyst til å lese den etter at du leste bokanmeldelsen?

2007-01-09T12:23:00.000-08:00

Jeg prøver å laste opp et bilde til profilen min...

For unto us a child is born

2007-01-08T04:48:00.000-08:00

ja, det er helt sant!

Han ble ikke født i helgen, men for flere år tilbake. I helgen sang vi om denne hendelsen i gjøvikhallen på Gjøvik. Det var ræsergøy! Aldri har det vært gøyere å synge Händels Messias som akkurat denne lørdagen, på en vinterdag på Gjøvik.

Da vi på slutten av konserten avlsuttet med "Amen" (etter et høylydt intrekk fra koret :)) Ble jeg nesten litt våt i det ene øyet. Makan til et fantastisk verk.

Selvom helgen bestod mye av øving, synging og gåing opp og ned til gjøvikhallen (skrittelleren gjorde dette til en bedre opplevelse, og gode venner selvfølgelig), var det også mye annet stas som stod på programmet. Først og fremst var det å treffe igjen folk fra både eget kull og oratoriekorfolk generelt. Dere er så hyggelige, bra mennesker. Jeg trives i deres selskap. Synd det er så mange av dere som ikke bor her!

En lite utdrag av fra helgen i en vakker bildekavalkade:

2006-12-31T06:32:00.000-08:00

En liten ode til Tord Gustavsen.

Det er helt fantastisk å høre på denne cd'n. Den får lysten til å spille mer piano til å komme tilbake. Du var lur du, Andreas, som kjøpte den til meg i julepresang. :)

God Jul!

2006-12-24T02:09:00.000-08:00

Jeg vil bare ønske alle dere som oppsøker, eller bare snubler inn på bloggen, en riktig så trivelig og god jul!!! :)

Nå er det "tre nøtter til askepott"!

Santa Lucia!

2006-12-16T01:54:00.000-08:00

Se hvem som dukket opp på døra mi 13 desember! To skjønne luciaer med gode lussekatter!
Det passet så godt midt i norskkollokvie. Tusen takk! Eksamen gikk forresten bra!

Så du posten komme, Miriam? :)

ukeskavalkade

2006-12-11T07:29:00.000-08:00

Nå er det en stund siden sist. Valgets kavaler fra min siste post ligger fortsatt og skurrer i bakhodet. Jeg tror jeg har kommet frem til en avgjørelse, men tror ikke jeg sier noe før søknaden er levert.

Den siste uka har vært preget av eksamener, lesing og gjennomføring. I forrige uke, leste jeg glad som en laks til eksamen i Islam på MF. Jeg har tatt 10 poeng der i høst i tillegg til studiet på høgskolen. Grunnen til det er så enkelt at jeg har bare 50 poeng i KRL fra før da jeg tok grunnfaget på MF for to år siden. Nei, jeg har ikke stryki, men 10 poeng av hele potten på 60 poeng var exphil.

Ingunn fra klassen min på hio lurte på om jeg hadde lest meg opp til å bli en imam dagen før eksamen. Tja, hva skal jeg si? Jeg håpet inderlig sterkt på at jeg ikke skulle få islams historie, men at oppgaven skulle ta for seg "nerven" i islam.

Oppgaveteksten lød som følger:
Gjør rede for utgangspunktet til islams historie, og drøft hvordan dette utgangspunktet gjør seg gjeldende i dagens islam.

Jess.

Vet ikke helt om jeg kunne defineres som en imam på det tidspunktet, men jeg fikk da rodd meg i land på et vis. Jeg håper det gikk bra. Takket være siste del av oppgaven hadde jeg en del på hjertet jeg fikk delt ut til sensor.

På torsdag hadde jeg besøk av min kjære venninne Ida fra alle år:) koselig var det, det blir så lenge mellom hver gang.

På fredag hadde vi i kollektivet besøk av mine to tantebarn på overnattingsbesøk. Vi var på besøk på den nye lekeplassen ved frognerparken på lørdag. Sitat Adriane: Dette er jo rågøy! jeg visste ikke at de hadde en slik lekeplass i oslo! Seinere var det tid for pepperkakebaking med Ida, roomy.

På lørdags kveld var det duket for førjulsfest med Miriam, Andrea, Kathrine og Helene. Det var kjempekoselig. På slutten av kvelden ble det også litt dansing, og jeg lar bildene tale for seg om hva slags stemning det var:)

Lars Eivind, du er vittig:)

Nå er det lesing i norskeksamen som gjelder samtidig med skriving av oppgaver. Jeg gleder meg til juleferien!
Det skal bli så godt å kunne live the life without any pressure. Der kom mitt engelske hjørne til uttrykk. Ha en god dag!

Valgets k(a)valer

2006-12-01T06:07:00.001-08:00

Neste år skal vi på lærerutdanningen velge fordypningsfag. Idag var det fagvalgsinfo og jeg står igjen med to fag jeg kan tenke meg å fordype meg i. Det er norsk og musikk.

Til tross for at jeg har kommet frem til de to står jeg igjen med atter et valg. Enten kan jeg velge musikk årsenhet og få 60 studiepoeng, eller nøye meg med musikkretningen der jeg bare får 30 poeng, og ta norsk 30 poeng samtidig.

Musikk årsenhet går dypere inn på musikk en den retningen som bare består av 30 poeng. På den måten virker årsenheten mer spennnede fordi jeg da kan fordype meg enda mer enn det jeg ville gjort på retningen med bare 30 poeng.

Det siste alternative med å kombinere både norsk og musikk er en gunstig løsning. På den måten får jeg begge fagene jeg kan tenke meg. Men jeg ønsker å ta norsk for ungdomstrinnet, men musikk 30 poeng gir bare kompetanse til å undervise på barnetrinnet. Jeg bør velge noe som jeg gjør at jeg kan undervise i begge fagene på enten ungdomsskolen eller barneskolen.

Velger jeg da årsenheten i musikk, er det en mulighet for at jeg ikke får plass fordi 4.årsstudenter har prioritering. Får jeg ikke det risikerer jeg at jeg havner på et fag det er restplasser i, og det kan være fag som tyrkisk..(!)

Hva skal jeg velge...??

LaMitad fotballcup, barnevakt og søndagsmiddag på Bjørkelangen

2006-11-27T09:38:00.000-08:00

I helgen var jeg med på LaMitads fotballcup på KG. Pengene de samlet inn går til ulike prosjekter i Equador. Det var Andreas sin bror, Johannes, som bidro til at dette skulle skje, og vi meldte oss på for å være med på å støtte en god sak. Det blir som Lene så fint sa det: Jeg får tenke at når jeg skyter ballen, sparker jeg penger til barna i Equador! Bra, Lene, du gjorde en god innsats, med tanke på fotballspillinga og premieutdelingen! ;)

Jeg selv synes det var veldig gøy, men det må sies at makan til flinke folk skal man lete lenge etter. På motstandernes lag vel og merke. Spesielt min Gjermunds romkamerat, Olaf var veldig flink.

Siste kampen var den gøyeste mitt lag var med på. Vi kjempet hardt, og tapte bare 7-0. Det var mange baller som ikke kom inn i mål, så det er jeg fornøyd med!

På kvelden var jeg og Ragne i Bærum og passet tantebarn. Vi spiste hjertepizza, det vil si grandiosa som jeg og Ragne delte inn i hjerter. Ragne sa til Adriane seinere at dette er det ikke sikkert mamma og pappa gidder å gjøre, men det er noe som vi gjør når det er barnevakt på besøk. Du burde søke lærerskolen, Ragne!

Siden spilte vi spillet om Pelle Politibil, og etter at Torstein sang "Petter Edderkopp han klatret på min hatt, da du djæng djæng djæng, da du djæng djæng" og jeg måtte bore ansiktet ned i tjukkasen for å skjule latteren, vant Adriane spillet.

Da Ragne og jeg satt på bussen på vei hjem seinere på kvelden, var vi så heldige å bli kjent med en 20-årig herremann fra Enebakk, som snart skulle i militæret. Han lurte på om vi ikke skulle være med på byen og kunne ikke fatte hvorfor vi sa nei. Jeg skjønner det ikke helt selv, mange berusede 20-åringer hadde det sikkert vært artig å tilbringe resten av kvelden med. Etter å ha snakket en stund med ham, og han hadde sagt noen ting han forhåpentligvis har glemt nå, så gav han oss en klem og satte seg bak i bussen. Koselig denne karen, altså.

På søndag var jeg og Andreas på Bjørkelangen og besøkte hans tante. Det var utrolig koselig, jeg digger familien til Andreas. Utrolig festlig var det når tanta hans sang andrestemmen på "gledens herre" og som jeg hadde hørt tidligere at hun pleide å gjøre, men som jeg ikke har hatt gleden av å høre selv. Jeg måtte streve for å la være å le. Jeg må bare understreke at jeg digger denne dama, jeg har bare en lei tendens til å le av folk jeg har sansen for. Ekstra festlig ble det da Andreas's onkel etterpå sa: Det er ikke så lett å vite hvilken stemme man skal følge når det er så mange her! :)

Alt i alt en veldig bra helg, til tross for at jeg ikke fikk gjort så mye skole.

Besøk hos tannlegen

2006-11-24T08:33:00.000-08:00

I går var jeg på besøk hos tannlegen. Det kan vel ikke beskrives som et besøk som resulterte i oppdatering av hverandres sivile status, babyfronten, husbygging, og det som sikkert vanlig er når man er på besøk hos hverandre. I går skulle jeg borre. Jeg hadde ett hull.

Etter å ha lest Hjemmets historie om hvordan Kong Harald og Sonja hadde noen vanskelige år i ekteskapet, pluss noen historier fra virkeligheten, blir jeg ropt inn til Arnfinn.

Han begynte å kødde når jeg kom inn; ja, du skal jo bare ha en fylling, det var da ikke mye å skryte av! :)

?

En fylling, det er jo hele min situasjon, jeg kan da ikke le av det? jeg skjønte egentlig ikke helt hva det var han kødda med, men jeg smilte og satte meg i stolen. Dette blir party, tror jeg at jeg fikk fram til slutt.

Så sier godeste Arnfinn:
Du trenger da ikke bedøvelse du?
Ehh, eh? Jeg vet ikke jeg, trenger jeg ikke det?

Det virket som om Arnfinn hadde god greie på at dette ikke kom til å gjøre vondt.

Vi inngikk en avtale på at han ikke skulle ta bedøvelse, men hvis jeg sa fra at det gjorde vondt skulle han stanse.

Og han setter i gang, med tann 27 som det stod så fint på kvitteringen. Merker jeg noe? nei, dette går fint! Trenger da ikke bedøvelse for dette tenker jeg fornøyd. Plutselig blir det litt verre. Æhh, han treffer en nerve, jeg merker det iser, fytti så ubehagelig. Jeg gir fra meg noen uaæh, men han fortsetter egentlig bare helt til han sier; jeg tror ikke noe på at du er en pyse:) Pyse? ånei, ikke denne jenta nei. Jeg sier ehehe, og plutselig er han ferdig.

15 min tok min lille fylling, og jeg er ferdig. Ett år til neste gang Arnfinn innkaller meg til et besøk.

End of an era

2006-11-17T08:39:00.000-08:00

Idag har jeg fått livet tilbake, og jeg har ingenting å gjøre i kveld. Det er litt kjipt merker jeg. Men praksis er i hvertfall ferdig, og det er egentlig ganske befriende. Det har vært en utrolig lærerrik, men også slitsom periode.

I løpet av praksisperioden har jeg bare bedt elevene å holde kjeft en gang, og ble da beskyldt for å ha lært elevene å banne, av elevene selv, vel å merke. (Jeg har bedt dem være stille opp til flere ganger før, men denne gangen gikk jeg litt over grensen for hva man egentlig kan si). Men uansett hvis dette er grensen for hva som blir definert som banning, så skal det vel egentlig ikke mye til før man har tråkket i salaten.

Idag ble vi spurt om vi ikke hadde kake med til dem. Det hadde vi ikke. Vi sa at neste gang skulle vi heller gjøre noe gøy, for da slutter vi jo på ordentlig. Da lurte de på om vi ikke kunne lage skoleball for dem. Tenker vi sier kake jeg.

Men uansett, til tross for at det var 60 av dem, har det vært utrolig gøy å bli litt kjent med dem. Regner med at jeg blir bedre kjent med de fleste av dem i neste periode over jul.

Helga hjemme i fjorden

2006-11-14T11:27:00.000-08:00

I helga var jeg hjemme i Sandefjord. Det var veldig lenge siden sist. Det var veldig deilig å komme hjem mellom slagene i praksis. Der kunne jeg virkelig slappe av. Koselig var det at flere av familietreet hadde valgt å dra hjem samme helgen, så sprintveien 19f ble stedet for slektstreff.

Barna på bildet var i full aktivitet fra ende til annen :)

Jeg selv trente på fam. Myrvang sin ergometersykkel. Det har jeg dessverre ikke bilde av.

Oratoriekorhelg på Viken

2006-11-14T10:46:00.000-08:00

Her kommer en liten oppdatering, seint, men bedre enn aldri. Grunnen til at posten som nå blir lagt ut kommer så seint, er rett og slett fordi jeg ikke har klart å ta meg tid til litt real blogging. Det mangler ikke på lysten serru ;)

Helgen for snart halvannen uke siden, samlet det seg en herlig gjeng på Viken folkehøyskole for igjen å synge Messias. På vei opp var jeg så heldig å få sitte på med Ingeborg fra Andreas sitt kull, så bilen var full av to 01/02-ere og tre 03/04-ere. Vi sang på Messias sine satser, Miriam blandet noen av de, mens Lars Eivind ringte like godt til 1881 for å spørre om en vei. Det var ikke fordi vi hadde rotet oss bort eller noe, for Ingeborg var en flink sjåfør. Lars Eivind, og flere med ham, lurte rett og slett på hvorfor riksvei 4 har et grønt skilt. Er det egentlig en riksvei? Nei, det er det ikke. Herligheten heter stamvei.

Vel oppe spiste vi god pizzakveldsmat, det var snakking i peisestua med gode kjære venner, og soving på Skogheim for de av oss som vant den plassen.

Lørdag var det mye øvings, og det var veldig gøy. Heite så fint det blir! Jeg digger det rett og slett. Lars Eivind og Ingeborg måtte dessverre forlate oss igjen. Vi leker ikke Messias, så neste gang får dere bli hele helga synes jeg.

På kvelden var det middag og huskonsert. God middag, med flere photoshoots(skrives det sånn?) Andreas synes det var veldig viktig å ta bilde av TV-kjendisen Jørgen Bendikssen, så han sikret seg et bevis på at han møtte han, for kanskje å sende det til Se og Hør en dag.

Jeg og Ida spilte UNO med unomesterne i peisestua seinere på kvelden. Heite å vanskelig det var å la være å ta i kortene når det ble delt ut! Det var nemlig ikke lov til det, da fikk man minuspoeng. Jeg fikk noen den kvelden for å si det sånn. Ekstra irriterende var det da Karl Yngve klarte å fra tak i nullen som skulle sikre meg seieren!

Foruten dette var det veldig gøy å spille uno sammen med dere. Er gjerne med neste gang og.

Seinere på kvelden ble vi vist en litt tvilsom film av kara fra Trondheim. Jeg ler bare ved tanken.

Dagen derpå søndag, den dag, var det tid for frokost, vasking og hjemreise. Midt oppe i dette var det også litt øving i stemmegrupper før vi vendte nesa hjemover. Miriam og Ida fant det morsomt og vaske dusj og do, spesielt Miriam. Bare se på utrykket:)

Alt i alt var det en kjempebra helg, hvor jeg koste meg masse. Jeg gleder meg masse til neste oratoriekorhappening!

En liten reklame

2006-10-31T12:48:00.000-08:00

http://www.myspace.com/christelalsos

Christel er jenta jeg gikk på folkehøyskole med, og som trollbandt resten av kullet med sin fantastiske stemme. Låta som ligger til linken har allerede blitt spilt på radioen på P3 og Kanal 24.

En nydelig sang, som går rett til hjertet!

Happy haloween allesammen!

Hilsen kjempeglad som bor i blokk og som slipper egg på døra.

Long time no seen.

2006-10-28T04:59:00.000-07:00

Jess, og jeg er tilbake i Elines verden. Det er en stund siden sist, men det er fordi det ikke har skjedd så mye som kan toppe de to siste fantastiske hendelsene.

Men en kjær ting bør nevnes. Jeg fikk melding av min eldste søster for litt siden, som fortalte at hun hadde ei venninne som nylig har fått ei datter som skal hete Ragne. For de av dere som ikke vet det, regner med at det er mange, har jeg altså ei tvillingssøster som heter Ragne. Videre skriver hun at hun også har ei venninne til som har fått ei lita jente, og som de vurderer å kalle Eline. How cute is that? To små jentebabyer som vokser opp samtidig, oppkalt etter et tvillingpar.(Selvfølgelig er det oss de er oppkalt etter;)) Jeg håper valget faller på Eline, og at disse to små herlige skapninger, vil få gleden av å bli kjent med hverandre.

Ellers er jeg i praksis for tiden. Opp å hoppe klokka 0615 hver morgen, og ta banen fra major 0724. Det er helt sprøtt hvor mange mennensker det er oppe så tidlig på morgenen. Jeg får plutselig ta del i en verden jeg aldri før har satt mine ben i.

Jeg er på 9.trinn på en skole som ligger øst i denne byen. Det har gått bra til nå, selvom flere tror at Ingunn går i 10. klasse. Hva tror de så om meg og Mari? (Andrea har dessverre vært syk så langt i praksisperioden, så vi får vente i spenning på hva slags dom hun får :P)I og med at jeg ikke har hørt noen kommentarer enda, vil jeg tro at dette ikke vil komme. Egentlig er Ingunn ganske heldig om ti år, hvis folk fortsatt tror at hun er 6-7 år yngre enn det hun egentlig er.

Elevene er typisk uskoleelever, og jeg har overasket meg selv med at jeg kan være veldig bestemt. Ikke noe prating i mine timer. Bra Eline! Dette virker lovende. Stå på.

Ellers vil jeg gratulere Ida R med ny hårsveis.
Linn Merethe med bursdagen i dag
Ragne og Bjørg med dåpsdag i dag!
Eline med dåpsdag i dag!
Alle med en fin lørdag :)

...snakkes...

En sen kveldstime

2006-10-04T12:16:00.000-07:00

I går kveld gikk jeg og ei god venninne, en kveldstur med viktige punkter på samtaleplanet. Vi slo oss til slutt ned i hagen til min bror, altså valkyrie plass, fordi Ida seinere skulle besøke han. Mens jeg skal til å si noe til Ida er det plutselig en person bak oss som tar i bruk snakketøyet sitt, og jeg skvetter til!

Hallo jenter, vaære dere gjør her nåa? Er det ikke litt seint for så små jenter som dere? (legg til en litt snøvlete aksent så har du mannen). Deje kan ikke være mer enn kanskje 14 år?. Nei, vent litt, dere må være 12. Det må dere være. Jeg blir sittende å småfnise litt, jeg er alltid på fnisern i slike øyeblikk. Ida tar ordet:

Men hvis vi er 12 år, så må jo vi gå hjem, vi kan ikke sitte her vi da. Vi skulle vært hjemme klokka 8 vi da. Da ser mannen litt på oss, så fortsetter han; nei, dere må være 13 år, 13 må dere være. Eline fniser fortsatt, hele situasjonen er fryktelig morsom, synes hun.
Ida: det hjelpet ikke det vi måtte fortsatt vært hjemme klokka 8. Men nå skal vi snakke litt til så nå tror jeg du må gå. Hadet bra. Mannen tar imot budskapet etter han har tatt oss begge høflig i handa, og går bort til kameraten sin.

Ikke lange tida har gått før han kommer tilbake og spør hva klokka er. Da han får svaret er det ikke lenge til han tar beina fatt og forsvinner fra åstedet. Han hadde sikkert vært en kjempefestlig person å bli bedre kjent med.

2006-09-27T02:07:00.000-07:00

Jeg tenkte at en kort oppdatering på bloggen ikke kan skade noen, så her kommer den:

Jeg har skjønt at jeg aldri kom med noen opplysning om hvor min praksis skal finne sted i høst. Derfor er dette noe jeg føler bør deles med dere som kan finne interesse av det. Jeg skal altså ha praksis på Lambertseter ungdomsskole (trinn uvisst), i perioden slutten av oktober, begynnelsen av november, i 4 uker tilsammen. Jeg tror det blir meget spennende, og gleder meg til det.

I går var jeg i søskenmiddag hos Ragne. Det var veldig kouzy, med wok og eplepai. Det er noe med den eplepaien, det er en dessert man aldri blir lei av.

Jeg fikk kjøre med Ingun, storesøs, hjem, og det er i krysset oppe ved vestre aker kirke det skjer. Foran oss er det en politibil, som med korte intervaller begynner å tute på en bil. Du lurer kanskje på om vi har kjørt for fort, har glemt å betale en bot, kjører uten skilter, eller er innblandet i noe som ikke bør nevnes her? Men jeg må nok skuffe deg på det. Det var bilen foran politibilen tutingen gjaldt, men denne bilen lot seg ikke rokke ved det.

Hva skjer så videre? Jo, politimannen i høyre setet åpner bildøra og skal til å gå ut til bilen de er på jakt etter. Men denne begynner å kjøre sakte, men sikkert fremover. Politimannen må se sitt tap, og setter seg inn i politibilen igjen. De begynner å tute på nytt, og det er her Ingun kjører forbi i feltet ved siden av. Resten av kirkeveien sitter jeg med blikket stirrende ut av bakruta, spent på hva som vil skje i slutten av denne episoden, hentet fra pacific blue.

Helt nede i krysset ser jeg det igjen. Politimannen har igjen åpnet sin bildør, og skal til å hente mannen som sitter i den skjebnesvangre kjerra. Det som skjer etter dette er uvisst, og det vil jeg aldri få vite.

Spennende var det lell, og Ingun og jeg var enige om at det hadde vært en fin tur.

Konsert

2006-09-18T13:50:00.000-07:00

I kveld var det konsert med barnekoret jeg er pianist i, på en ungdomsklubb i Lørenskog. Hele koret var samlet, og alle jentene sang av full hals. Det var min siste konsert som pianist i koret, og det var egentlig litt trist.
Bassisten som spilte med meg, var ingen ringere enn en relativt kjent bassist, så det var utrolig gøy. Han er faren til en av jentene i koret, og stiller opp når vi trenger det. Utrolig hyggelig mann med mye musikalitet. Den nye dirigenten fikk presentert seg selv for de fremmøtte som den nye dirigenten, og ble tatt godt i mot, til tross for tatovering og piercing i nesa :P.

Neste mandag skal koret synge inn cd på staffelds. Det er utrolig kult! Så ser du musikalen "Gabrielle" i din nærmeste bokhandel før jul, er det altså detta koret som synger. Jeg er stolt av dere! :)

Helgens begivenheter

2006-09-17T14:59:00.000-07:00

Helgen er over, og jeg må si jeg har hatt en veldig fin og innholdsrik helg. Fredagen var jeg hos Mari på jentekveld, innmari koselig med mange koselige jenter og dessuten den beste jentefilmen ever. "The Notebook" heter herligheten, og nesten samtlige jenter måtte ty til tårene mot slutten av filmen. En slager med andre ord.

På lørdag var jeg på utdrikningslag for Silje Bondevik, skolevenninne fra videregående. Kjempekoselig var det! Silje måtte i studio og synge inn i en sang i god kjent karaokestil. Silje klarte seg veldig bra, og vi andre kordamer hadde det veldig gøy.

I dag, søndag har det blitt feiret stort i Bærum, nærmere bestemt i gjettum, for 2 tantebarnfemåringer som har dagen sin på tirsdag. Jeg må si det er herlig å gi bursdagspresanger når responsen er så ærlig. Utrolig gøy altså.

"Huset med det rare i"

2006-09-17T03:13:00.001-07:00

På tirsdag var jeg og Ingunn ute å jogget i frognerparken. Plutselig sier Ingunn: Visste du at "huset med det rare i" ligger rett nede i gata her?

Tuller du? "huset med det rare i" ligger rett i nærheten..?? Vi tok beina fatt og jogget biten det var til det store hvite barnevennlige huset. Jeg var spent, "huset med det rare i" var jo bare helt fantastisk da jeg gikk i mine barnesko.

Nede i gaten til venstre for frognerparken, ser vi det. Opp den svingete alléen med de store trærne på hver side ligger det store trygge huset, og har ikke forandret seg noe. Jeg husker alle konkurransene som har blitt holdt i bakken, nissene i fjøset og hemmelige Marianne på loftet. Nå er "huset med det rare i" et galleri og en restaurant.

Blåbærtur og babyshower

2006-09-10T13:31:00.000-07:00

Idag dro jeg og 3 venninner ut på veien med bil og satte nesene mot nordmarka. Vi var spente mens vi kjørte framover. Ville vi finne veien? Ville vi finne det vi var ute etter? Etter at Julie måtte ringe sin far for å nærmere veibeskrivelse, og hans tips var å spørre nærmeste person på motorveien om råd, (et fantastisk råd, syntes Julie:)) fant vi etterhvert ut at vi ikke var på bærtur likevel, (hvertfall ikke enda).

Etter å ha kommet på toppen av fjellet, kunne vi endelig begynne å leite etter det som var visjonen for turen. Blåbær! Og det fant vi! I bøtter og spann, og kopper for dem som ikke hadde noe annet å plukke i. Det var masse blåbær igjen, og tyttebær, så jeg fikk plukket en pose med blåbær og med tyttebær. Det var skikkelig deilig ute i marka, i sol og varme.

Seinere idag har jeg vært på babyshower til ei venninne som skal få baby om 5-6 uker. Det var veldig koselig, med kaker og is, og presanger til en liten søt en. Babyshower er en tradisjon som begynner å bli mer og mer vanlig, og som opprinnelig er en tradisjon fra USA.

Nå tror jeg at jeg snart skal legge meg. Er ikke så veldig klar for KRL i morgen tidlig. Jeg skal få vite hvor jeg ender opp i praksisperioden i høst, og det er jo litt spennende. Jeg klarte å ønske meg en skole i Asker på 1.valg, fordi jeg trodde det var en skole i oslo. Det var flere med meg, så det var ikke bare meg for å si det sånn. Men det er mulig jeg ikke trenger å ende opp der likevel. Den som lever får se..

2006-09-03T14:38:00.000-07:00

Nå er det fryktelig lenge siden jeg har publisert en post her. Jeg følte bloggen min hadde lite å stille opp med i forhold til andre digitalbilde blogger, så jeg har latt være å vise meg her på en stund.

Men nå har jeg funnet veien tilbake til Elines verden, og skal gi den en sjanse til.

Idag har jeg vært på F2 på gudstjeneste, med Funky Babtized som Silje, min samboer, synger i. Flinke var de!

Nå er det snart leggings før jeg i morgen skal ha tre timer KRl, tre timer fri, og tre timer ped. Etter det er det klart for Lørenskog Soul Children. Lang dag, men det går sikkert greit.

Dagens liste:

Jeg har lastet ned Skype
Jeg kjøpte min første kokebok på lørdag
I will be right here waiting for you, er en fantastisk sang :)
Show me the meaning med B'Coz er en populær sang i kollokvie gruppa(og det forstår jeg godt)
Andreas er best

Visning

2006-05-11T12:11:00.001-07:00

For alle dere som ikke vet det, planlegger holmenfolket å skifte beite til neste år. Dette resulterer i visninger hjemme i leiligheten, og den første tok sted i går den dag, klokka 1200. Jeg var hjemme og tok imot folket og leide dem gjennom leiligheten. Det virker som om den gjorde et godt inntrykk, men nå er det jo sommer og sol, og kulda har satt ut, så jeg kan jo forstå det. Ida som var organisatoren av det hele, fortalte at de hadde ringt opp dagen etter, og at damen som hadde vært å sett på leiligheten hadde sagt at: Hun var søt hun Ida. De hadde ikke fått med seg at Ida ikke hadde kunnet ta i mot dem alikevel, og at jeg hadde steppet inn. Jeg må si jeg likte disse menneskene.

Ellers er det fortsatt varmt her i oslo. Jeg gleder meg mer og mer til sommerferien. På skolen er det ikke så veldig mye stress akkurat nå, men det kommer vel før neste eksamen står for tur. Det er en gruppeeksamen, og jeg gleder meg egentlig til å gjenomføre den, da hele klassen skal ha en fremføring knyttet til et emne. Det kan bli interessant:)

Andre som kan være av interesse:

Milkshake er in for tida

2006-05-04T09:05:00.000-07:00

Jeg er ferdig med matteeksamen! Det er UTROLIG deilig. 1 og 2 del gikk bra, på den 3 delen var det flere ting jeg ikke fikk svart på, men jeg håper jeg svarte på nok til at jeg står.

Nå er det varmt, nå er det sol, og hele helgen er FRIIII!

Praksisperiode over for denne gang

2006-03-24T05:17:00.000-08:00

Jeg har vært i praksis i fire uker på Slemdal barneskole, og i dag var det siste dag med herlige 3 klasse. Det var litt vemodig etter fire uker med heltestatus, og etter å ha blitt såpass godt kjent med elevene.

Jeg må sitere noen kommentarer som har dukket opp i løpet av den 4 ukers lange perioden:

- Har du noen gang holdt en vannslange i munn i tre minutter? Det har jeg, og da får du bollefjes

- Har du noen gang gått i England? (Et relevant spørsmål i en KRL time)

- Kan ikke jeg få en av dere studenter til lærer når dere blir ferdig? Ellers blir jeg sur

- Jeg må bare beklage hvis jeg snakker litt på svensk

- Husker dere at vi forlot Moses i forrige KRL-time? (Student) -Moses? Har vi noen gang forlatt ham? (elev)

- Nå er klokka kvart på 1(Under en spørsmålsrunde, var denne konstateringen viktig å få frem)

- I morgen når jeg ser i hylla krever jeg at påskeegget mitt er ferdig sydd. (Skjønne elev, det er meningen at du skal sy påskeegget selv)

Alt i alt, en meget bra praksisperiode som gav mersmak!

Og bloggens popularitet har sådd et nytt korn

2006-03-24T04:55:00.000-08:00

Jeg har skaffet meg en blogg og har med det blitt tatt av bloggbølgens store kurve og følger med på retningen denne måtte ta..
:)